5.4.7 Depresjon og emosjonell labilitet

Anbefalinger :  behandling ved depresjon Grad Nivå
Ved depresjon bør det skapes et trygt og støttende miljø rundt pasienten. C 3
Pasienter med vedvarende depresjon utover akuttstadiet, bør følges opp spesielt nøye i det videre forløpet. C 3
Pasienter med klar depresjon bør tilbys medikamentell behandling raskt, fortrinnsvis med serotoninopptakshemmere (SSRI), og med behandlingsvarighet 3-6 md. A 1a
Ved residiv eller forverring av depresjon ved seponering kan behandlingen gjenopptas på ubestemt tid. D 4
Pasienter med emosjonell labilitet bør tilbys behandling med SSRI. A 1a
Pasienter med depresjon bør vurderes med henblikk på tilbud om psykoterapi. B 1a
For pasienter med depresjon bør andre årsaker til depresjon som smerte og/eller sosial isolasjon vurderes og om mulig reduseres. B 1b

Emosjonelle symptomer er blant de mest oversette problemer etter hjerneslag. Depresjon forekommer hos 20-40 % av pasienter som er rammet av hjerneslag (635;636). Hovedsymptomer er redusert stemningsleie, interesse- og gledesløshet og energitap med trettbarhet og nedsatt aktivitet. Andre symptomer er redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, redusert appetitt, søvnforstyrrelser, skyldfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden og planer om selvskading og selvmord. Depresjon kan også gi nedsatt rehabiliteringspotensiale (635;636).

Emosjonell instabilitet kan forekomme hos 10-25 % etter hjerneslag og kjennetegnes av umotivert gråt (oftest) og/eller latter. Symptomene avtar vanligvis i løpet av det første året etter slaget (635). 20-30 % rammes av angst, ca. 20 % får en krisereaksjon, og mellom 50-70 % får nedsatt initiativ og generell tretthet (fatigue) (635).

Pasienten bør vurderes med henblikk på depresjon i løpet av første md. etter debut av hjerneslaget. Både ikke-medikamentell og medikamentell behandling av depresjon kan være aktuell. Ikke-medikamentell behandling rettet mot depresjon kan være støttesamtaler, informasjon til pasient og pårørende i en slagskole eller ved et Lærings- og mestringssenter, samt generell oppfordring til fysisk aktivitet og trening (635).

En Cochrane-studie finner en liten, men signifikant effekt av psykoterapi på bedring av stemningsleie (637) (nivå 1a). Et trygt og godt miljø rundt den slagrammede i rehabiliteringsfasen er oppbyggende for psykisk helse (635) (nivå 3). Det er også viktig å kartlegge, og om mulig redusere, medvirkende årsaker til depresjon, som smerte og sosial isolasjon (638) (nivå 1b).

Studier på farmakologisk behandling har benyttet varierende metodologi og dette vanskeliggjør metaanalyser. Medikamentell forebygging av depresjon har ingen dokumentert effekt og anbefales derfor ikke (636).

Effekt på etablert depresjon er best dokumentert for serotoninopptakshemmere (SSRI) (637)(nivå 1a). Bivirkningsprofil bør vurderes ved valg av medikament. Ved behandling av emosjonell inkontinens har SSRI dokumentert rask og god effekt (639) (nivå 1a).

Vedlegg