5.4.8.1 Blærefunksjon

Anbefalinger :  blærefunksjonsforstyrrelser Grad Nivå
Pasientens blærefunksjon bør kartlegges. - -
Bekkenbunnsmuskulaturen bør trenes ved urininkontinens. A 1b
Det bør tilbys oppgaverelatert trening og tilrettelegging for egentrening i.fm. toalettbesøk. A 1b
Pasienten bør kateteriseres dersom resturinen overstiger 150 ml. C 3
Permanent kateter bør unngås. C 3

Urininkontinens er et vanlig og plagsomt problem etter hjerneslag, og mellom 40-60 % av pasientene er inkontinente i akuttfasen (640).

25 % har urininkontinens ved utskrivelse fra sykehus, og 15 % er inkontinente etter ett år (641). Det finnes tre kliniske typer urininkontinens: Stress-, urge- og blandingsinkontinens. Årsakene er sammensatte, og tverrfaglig utredning og rehabilitering er grunnlaget for behandlingen. Blærelammelse forekommer særlig i den aller første fasen, men er vanligvis forbigående (191).

Urinlekkasje som oppstår etter hjerneslag, og der personen selv ikke merker lekkasjen, er knyttet til dårlig prognose på lengre sikt (642).

Slagrelaterte årsaksmekanismer til urininkontinens kan være:

  • nedsatt sentral hemning og koordinasjon av blærens autonome reflekssystem,
  • nedsatt sensibilitet/ som svekker registreringen og oppfattelsen av blærevolum,
  • nedsatt forflytningsevne og svekket motorikk,
  • nedsatt kommunikasjonsevne,
  • nedsatt rom-/retningsorientering,
  • nedsatt evne til å utføre innlærte praktiske handlinger (643).

Det er viktig å iverksette målrettet behandling og tiltak som er rettet mot årsak og type urininkontinens. Pasientens blærefunksjon før hjerneslaget bør derfor kartlegges tidlig i sykdomsforløpet, da opp mot 20 % av slagpasientene har hatt inkontinensproblemer før hjerneslaget.

Behandlingstiltak mot inkontinens er trening av muskulaturen i bekkenbunnen (644;645) (nivå 1b), blæretrening, regelmessige WC-tider, og intermitterende kateterisering. Tidlig strukturerte tiltak ser ut til å ha en positiv effekt med tanke på vannlatingsproblemene, også på lang sikt (641;646) (nivå 1a).

En randomisert kontrollert studie som sammenlignet Bobath og Motor Relearning Programme (MRP) i rehabiliteringen av hjerneslagpasienter viste en signifikant forskjell i favør av MRP i forhold til tarm, blære og uavhengighet i forhold til toalettbesøk (647) (nivå1b). Dette kan indikere at et sterkt fokus på oppgaverelatert trening i forhold til disse problemene kan være nyttig.

Urinretensjon som følge av hjerneslag bør behandles med intermitterende kateterisering (191). Tømming av urinblæren gjentas med en frekvens som tilsier at det ikke samles mer enn 400 ml i blæren (648). For å unngå infeksjon bør intermitterende kateterisering i institusjon foregå sterilt (SIK). Prosedyren kan være ren (RIK) når pasienten befinner seg i hjemmet (646;649) (nivå 1a).

Resturinmåling ved hjelp av ultralydbasert blæreskanner gir en enkel, skånsom og pålitelig måling. Der det ikke er tilgang til blæreskanner, vil restmåling ved hjelp av kateterisering være nødvendig (191). Permanent kateter bør unngås, men benyttes hvis intermitterende kateterisering ikke kan gjennomføres (191;648) (nivå 3).

Det er viktig å sette fokus på inkontinensproblem etter hjerneslag ved å tilføre kunnskap til helsepersonell som arbeider med slagpasienter (650;651).

Vedlegg