5.4.8.2 Tarmfunksjon

Anbefalinger :  tarmfunksjonsforstyrrelser Grad Nivå
Hos pasienter med avføringsforstyrrelser bør det gjennomføres systematisk kartlegging av forstyrrelsene. - -
Obstipasjon er den hyppigste avføringsforstyrrelsen hos slagpasienter og bør forebygges ved god hydrering, fiberrik kost, mest mulig fysisk aktivitet og om nødvendig laksantia. B 1b

Obstipasjon er meget vanlig etter hjerneslag. Immobilisering, dehydrering og medikamenter er faktorer som ofte kan bidra til obstipasjon.

60 % av pasientene som er innlagt i rehabiliteringsavdeling etter hjerneslag har problemer med obstipasjon. Dette påfører den slagrammede tilleggsproblemer, og forebygging er derfor viktig (652).

En systematisk kartlegging av naturlige funksjoner er en forutsetning for å gi god behandling, og denne kartlegging bør inkludere rektal undersøkelse. Obstipasjon kan i noen grad forebygges med fiberrik kost, rikelig væskeinntak og mobilisering (652) (nivå 1b). Ved behov kan romoppfyllende midler, laksativer og klyster benyttes (643).

Inkontinens for avføring kan opptre hos om lag 1/3 av pasientene etter et hjerneslag, men disse tallene er noe vanskelig å tolke, da en del av pasientene var komatøse, og fordi noen også var inkontinente før hjerneslaget. 15 % av pasientene med inkontinens initialt etter slaget er også inkontinente etter 3 år (653-655).

Slagrelaterte årsaksmekanismer til inkontinens for avføring kan være:

  • nedsatt sentral hemning og koordinasjon av endetarmens autonome reflekssystem,
  • nedsatt registrerings- og forståelsesevne mht. tarmfunksjon,
  • nedsatt forflytningsevne og svekket motorikk,
  • nedsatt kommunikasjonsevne,
  • nedsatt rom- /retningsorientering,
  • nedsatt evne til å utføre innlærte praktiske handlinger (643).

Det er lite kunnskap om hvilke behandlingsmessige tiltak som kan være nyttige ved inkontinens etter hjerneslag, og mer forskning er nødvendig (652).

Vedlegg