5.4.6 Ernæringsvansker

Anbefalinger :  ernæringsvansker Grad Nivå
Akutte slagpasienter med svelgevansker som vedvarer over 24 t bør initialt få nasogastrisk sonde for å sikre adekvat ernæring. A 1b
Akutte slagpasienter med tegn til underernæring bør få ernæringstilskudd. A 1a
Pasienten bør veies hver uke, til samme tid og på den samme vekten. Inntak av mat og drikke bør registreres og ernæringsstatus vurderes. - -
Ved svelgeproblemer kan fortykningsmiddel tilsettes tynne drikker for at svelgingen skal bli mer kontrollert. C 3
PEG-sonde anbefales ved behov for sonderernæring i mer enn 3-4 uker. A 1b
Ved fare for underernæring bør pasienten vurderes med henblikk på henvisning til klinisk ernæringsfysiolog. - -

Slagpasienter er spesielt utsatt for underernæring på grunn av svelgevansker, kognitive eller psykiske vansker. Andelen pasienter som blir underernært etter hjerneslag varierer mellom 8-34 % (626). 8-16 % av akutte slagpasienter er underernærte (BMI <22) (627-629).

Ernæringsstatus kan vurderes ved hjelp av vekt, BMI og serum albumin for å fastslå pasientens energibehov og forhindre utvikling av underernæring. Pasienter med risiko for underernæring bør følges opp med kostregistrering og ev. supplement med høykalorikost. Det er ikke vist at ernæringstilskudd er nyttig for alle akutte slagpasienter, kun til underernærte pasienter (626;630) (nivå 1a).

Tilstrekkelig næringstilførsel er avgjørende for optimal rehabilitering. Underernæring fører til tap av muskelmasse, energi og kroppsvev, noe som igjen kan føre til mentale forandringer som depresjon, tretthet, forvirring og engstelse (627;628).

Overlevelse bedres litt ved tidlig bruk (første uken) av nasogastrisk ernæringssonde hos akutte slagpasienter med svelgevansker (222;631) (nivå1b). Dette er i samsvar med studier som viser at sondeernæring øker energi- og næringsstoffinntaket, og komplikasjonsrisiko og dødelighet reduseres generelt hos sykehuspasienter som allerede er underernært (632;633). Ved langvarig behov for sondeernæring, dvs. mer enn 3-4 uker, kan sonde via percutan endoskopisk gastrostomi (PEG) gi mindre ubehag i svelget, og også lavere risiko for aspirasjon (630). Tidlig innsetting av PEG-sonde er imidlertid ikke gunstig og synes å kunne gi en tendens til økt dødelighet og funksjonshemning (222).

Klinisk undersøkelse, blodprøver, BMI, kostanamnese, registrering av mat og drikke, samt generelle funksjonsvurderinger i forhold til å mestre daglige gjøremål (ADL) med f.eks. Barthel Index (441) eller enkel kognitiv screening med Mini Mental Status Test (MMS) er viktige vurderinger i forhold til helsetilstand. Stabil vekt over tid er en god indikator på at pasienten får i seg riktig mengde næring (220). Det er viktig at indikasjoner er til stede før man setter i gang aktiv ernæringsbehandling, slik at det er de pasientene med behov for ekstra tilskudd, pr. os, i.v. eller via sonde, som får dette (631;634). Mennesker som står i fare for underernæring, inkludert de som er rammet av svelgevansker, kan ha nytte av vurdering hos klinisk ernæringsfysiolog (630).

Helsedirektoratet har utgitt nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Denne retningslinjen gir anbefalinger som også gjelder for slagpasienter (633).

Vedlegg