5.4.1.6 Armfunksjon

Anbefalinger :  trening av armfunksjonen Grad Nivå
Oppgaverelatert trening bør tilbys slagpasienter med redusert armfunksjon. A 1a
Personer som har liten til moderat reduksjon i armfunksjon 3-9 md. etter hjerneslaget bør vurderes for Constraint Induced Movement Therapy (CIMT). C 1b
Bilateral armtrening bør tilbys slagpasienter med redusert armfunksjon. A 1a

Arm- og håndfunksjonen har stor betydning for å kunne utføre hverdagsaktiviteter, delta i arbeidsliv og fritidsaktiviteter. Mellom 55 % og 75 % av alle slagrammede har vedvarende redusert motorisk funksjon i en arm (529).

Studier tyder på at oppgaverelatert trening kan forbedre motorisk funksjon i den affiserte armen (498;499) (nivå 1a). Personer med vedvarende lett til moderat reduksjon i armfunksjonen 3-9 md. etter slaget kan oppnå bedring av arm- og håndfunksjon og livskvalitet med Constraint Induced Movement Therapy (CIMT) (530;531) (nivå 1a), men langtidseffektene er ikke klarlagt.

Personer med små til moderate utfall kan profittere på Arm-Ability-Training (532) (nivå 1b) og bilateral armtrening kan også forbedre motorisk funksjon i den affiserte armen (533) (nivå 1a).

Elektromekanisk-assistert/robot-assistert behandling for personer med uttalte pareser kan forbedre armfunksjonenen men bidrar ikke til økt ADL-funksjon (534-536) (nivå 1a), og klare anbefalinger er derfor vanskelig å gi før mer forskning er gjennomført.

Elektrisk stimulering er en potensiell behandling for å bedre bevegelseskontroll og funksjonell aktivitet i armen etter hjerneslag, men resultatene er sprikende (510) (nivå 1a) og det kan ikke gis klare anbefalinger.

Det finnes ingen evidens for EMG-triggered neuromuscular electrical stimulation (EMG-NMES) i forhold til vanlig behandling/ingen behandling (537) (nivå 1a).

Botulinumtoksin A-behandling med mål å redusere muskeltonus og bedre passivt bevegelses-utslag i armen, hadde usikker effekt med hensyn til bedring av armfunksjonen (538) (nivå 1b) (se kapittel 5.4.1.9 Spastisitet).

Når det gjelder behandling av skulder-subluksasjon finnes ikke entydige bevis for at slynger eller tilbehør til rullestolen (f.eks. bord el. spesialarmstøtte) forhindrer subluksasjon av skulderen, reduserer smerte, øker funksjonen eller motvirker kontrakturer. Det finnes noe bevis for at støtte/strapping forsinker smerte i skulderen etter slag men den bidrar ikke til økt funksjon, og motvirker ikke kontrakturer (203) (nivå 1a).

Vedlegg