5.4.1.14 Balanse

Anbefalinger :  balanseutredning Grad Nivå
Pasienter som har problemer med balanse bør få oppgaverelatert trening for balanse. A 1a
Pasienter med balanseproblemer bør få stå- og gangtrening. A 1a

Balanse er et samspill av motoriske, sensoriske og kognitive systemer. Muskel-/skjelettsystemet, det nevromuskulære systemet, informasjon fra synet og det vestibulære systemet og en kognitiv bearbeiding sørger for å bibeholde likevekt under ulike vilkår. Automatiske justeringer av muskelspenningen i kroppen skjer når kroppen holdes i ro (statisk balanse), planlegger en bevegelse (proaktiv balanse), eller når likevekten gjenvinnes etter en forstyrrelse utenfra (reaktiv
balanse) (580). Etter et hjerneslag kan balansen være forstyrret på mange plan, og hva som er de viktigste årsakene til balanseproblemet bør vurderes. Nedsatt balanse innebærer økt risiko for fall og begrenser funksjonelle og sosiale aktiviteter.

Oppgaverelatert trening kan forbedre sitte- og ståbalanse og gangfunksjon (495;496) (nivå1a), men har ikke vist noen sikker effekt på Berg- balanseskala (496) (nivå 1a).

Den funksjonelle forbedringen er begrenset til det som trenes, og det er foreløpig uklart om forbedringen vedvarer utover treningsperioden (495) (nivå 1a).

Behandling som består av forskjellige komponenter fra ulike behandlingstilnærminger har vist seg å være mer effektive enn ingen behandling når det gjelder motorisk funksjon i underekstremitetene og postural kontroll (499) (nivå 1a).

Trening på en såkalt force plattform, en plattform som gir visuell eller auditiv tilbakemelding om vektfordeling, kan forbedre ståbalanse, men har ikke vist bedring i gangfunksjonen eller økt uavhengighet (520) (nivå 1a).

Vedlegg