5.4.1.7 Forebygging av fall

Anbefaling :  forebygging av fall Grad Nivå
Multidisiplinære intervensjoner rettet mot risikofaktorer for fall både hos pasient og omgivelser, inkludert individuelt utformet treningsprogram bør tilbys de slagpasientene som er i risikogruppen for å falle. C 1a

Forekomst av fall blant personer med hjerneslag er i en stor studie rapportert til 37 % (n=1104) (539). I en norsk studie på 500 pasienter initialt behandlet i slagenhet med påfølgende tidlig støttet utskrivning (ESD), opplevde 30 % ett eller flere fall i løpet av de første 3 md. etter slaget (175).

14 % får en skade som krever medisinsk behandling, men under 3 % får en fraktur. De fleste fall skjer innendørs. Slagpasienter med depresjon, nedsatt funksjonsnivå, tidligere fall og høy alder har størst fallrisiko. Høyt funksjons- og aktivitetsnivå og god kognisjon reduserer risikoen for fall (539) (nivå 3). Ustø gange/falltendens i akuttfasen disponerer for fall også i det videre forløp (540) (nivå 3).

Forebyggende tiltak mot fall er mangelfullt studert hos slagpasienter, og de studier som foreligger har gitt motstridende resultater. Vanligvis har ikke fall vært det primære målet i disse studiene, og i noen studier har intervensjonstiden vært kort og/eller gruppene små.

Både intervensjonstrening med symmetrisk ”reise seg og sette seg-øvelser” (541) (nivå 1b), og visuell feedback og rytmisk vektskifte gir bedre effekt enn neuromuskulær faciliteringstrening for å redusere fall (542) (nivå 2a). Trening med ”reise seg og sette seg-øvelser” ga i forhold til en kontrollgruppe bedret forflytningsevne, livskvalitet og fysisk mobilitet, men bidro ikke til reduksjon av fall (543) (nivå 1b).

Den forskningsbaserte kunnskapen om trening for å forebygge fall er først og fremst basert på forskning på eldre med forskjellige diagnoser og i ulike settinger. Hvorvidt disse funnene kan generaliseres til personer med slag er uklart. Anbefalinger i forhold til forebygging av fall blir derfor på generelt grunnlag basert på forskning på eldre.

Bruk av “hip protectors” ser ut til å ha liten effekt på reduksjon av hoftefraktur hos eldre generelt (544) (nivå 1a).

Det er lite eller ingen dokumentasjon på effekten av intervensjoner av miljøendringer i hjemmet for å unngå fall (545). Det trengs større randomiserte kontrollerte studier for å bevise at reduksjon av potensielle risikofaktorer i hjemmet bidrar til mindre skader (nivå 1a).

Enkelte intervensjoner for å motvirke fall kan være effektive. Individuelle treningsprogram rettet mot styrke og balanse, Tai Chi, reduksjon av psykofarmaka og multidisiplinære intervensjoner rettet mot multiple risikofaktorer kan redusere fall (546) (nivå 1a).

Vedlegg