5.4.1.4 Ståfunksjon

Anbefalinger :  trening av ståfunksjonen Grad Nivå
Ståtrening med konkrete oppgaver for å utfordre balansen bør tilbys slagpasienter som har problemer med å stå. A 1a
Bruk av ankelortoser bør vurderes individuelt ut fra pasientens behov. B 2a

Ståfunksjon er av betydning i forhold til forflytninger, gangfunksjon og dagliglivets aktiviteter.  Ståfunksjonen er knyttet til holdning, balanse og funksjon i trunkus og underekstremiteter. Redusert balanse i stående stilling er en prediktor for et så stort hjelpebehov at pasienten trenger omsorg i institusjon/sykehjem (518;519).

Trening på balanseplattform med visuell og auditiv feedback forbedrer stående symmetri, men ikke svai, det gir heller ikke bedring på kliniske balansemål eller selvstendighet (496;520;521) (nivå 1a).

Repetitiv ståtrening med oppgave å strekke seg mot et konkret mål, gir moderat bedring av funksjon i underekstremitetene, og gir indikasjon på bedring av armfunksjonen. Treningen synes å ha positiv effekt på dagliglivets aktiviteter. Treningseffekten bibeholdes ikke på lengre sikt etter at treningen er avsluttet (495;496;499;514) (nivå 1a/2a).

Bruk av ankelortose kan ha stabiliserende effekt på stå- og gangfunksjonen (522) (nivå 2a).

Vedlegg