4.3.3.1 Atrieflimmer

Anbefalinger :  atrieflimmer Grad Nivå
Pasienter med atrieflimmer bør risikostratifiseres ved hjelp av skåringsverktøy som f.eks. CHADS2. - -
Pasienter med atrieflimmer og høy risiko for tromboemboliske komplikasjoner (CHADS2-skår >2) bør få antikoagulasjons-behandling. A 1a
Pasienter med atrieflimmer og moderat risiko for tromboemboliske komplikasjoner (CHADS2-skår 1) bør få antitrombotisk behandling, enten antikoagulasjon eller platehemmende behandling. B 1a
Pasienter med atrieflimmer og lav risiko for tromboemboliske komplikasjoner (CHADS2-skår 0) bør få platehemmende behandling med ASA 75 mg. B 1a
Pasienter med atrieflimmer og hjerneinfarkt eller TIA bør få antikoagulasjonsbehandling med warfarin (uavhengig av CHADS2-skår). A 1a
Pasienter med atrieflimmer og hjerneinfarkt eller TIA med kontraindikasjoner mot antikoagulasjon bør få platehemmende behandling med ASA/dipyridamol eller klopidogrel. A 1b

Den årlige risikoen for hjerneinfarkt ved atrieflimmer er 5 %, og risikoen for gjentatt hjerneinfarkt hos pasienter med atrieflimmer er 10-20 % i løpet av det første året (305).

Hos pasienter med atrieflimmer forebygger warfarin hjerneinfarkt mer effektivt enn ASA, og effekten av warfarin er enda større hos de som har gjennomgått hjerneinfarkt eller TIA (285;306) (nivå 1a). Relativ risikoreduksjon ved behandling med warfarin eller ASA er henholdsvis 70 % og 30 %. Når det gjelder primærforebygging så er antall pasienter som må behandles i ett år for å forhindre ett hjerneinfarkt (number needed to treat- NNT) 37 for warfarin og 67 for ASA. I sekundærforebygging etter gjennomgått hjerneinfarkt er NNT i ett år 12 for warfarin og 40 for ASA.

Før oppstart med warfarin må den potensielle nytten veies mot risikoen for komplikasjoner. Høy alder er ingen kontraindikasjon, men dersom det foreligger alvorlig komorbiditet og kort forventet levetid, kan en samlet vurdering av risiko/nytte tale for profylakse med platehemmere. Mulige medikamentinteraksjoner og underliggende blødningstendens må vurderes nøye. Begrunnelsen for å avstå fra warfarinbehandling bør alltid anføres/dokumenteres i pasientens journal.

Behandlingsmålet for antikoagulasjonsbehandling med warfarin er INR nivå 2,5 ± 0,5 (307). Den antitrombotiske behandlingen er best dokumentert ved permanent atrieflimmer, men resultater fra randomiserte studier taler for at pasienter med paroxysmal atrieflimmer bør få samme profylakse som pasienter med persistent eller permanent atrieflimmer. Det samme gjelder atrieflutter.

Vedlegg