4.4.5 Spesielle forhold hos eldre

Med alderen øker både BT og komorbiditeten. Antihypertensive bivirkninger er svært vanlige hos eldre pga. polyfarmasi og medikament-interaksjoner kombinert med økt sårbarhet pga. endret fysiologi, farmakokinetikk og farmakodynamikk. Eksempelvis har om lag 30 % av eldre over 80 år med hjerneslag eller TIA også koronar hjertesykdom. En tilsvarende andel har autonom dysfunksjon og postural hypotensjon som øker risikoen for svimmelhet og fall (331). 

Døgnvariasjonen i BT kan være betydelig, også hos friske eldre hvor en av fem har et systolisk BT-fall om natten på >20 % (332), og enda større fall hos eldre med karsykdom. En utilsiktet konsekvens er nattlig cerebral hypoperfusjon med iskemi som kan gi økt risiko for kognitiv svikt. Disse personene har høyere forekomst av hjerneslag, subkliniske eller symptomgivende.

Den generelle anbefalingen om å senke BT hos alle slagrammede (325) er basert på studier av yngre slagrammede <65 år (2/3 av datagrunnlaget). En ny randomisert og kontrollert BT-studie på eldre med SBT >160 mmHg, med og uten hjerneslag og uten demens, har rapportert en relativ risikoreduksjon på 39 % for alle typer hjerneslag (333) (nivå 1b). Det er således klar indikasjon for BT-behandling også hos eldre pasienter med hjerneslag eller TIA. Utfordringen blir å veie nytten av medikamentell BT-behandling mot bivirkninger og faren for ytterligere funksjonssvikt. Å tilby medikamentell BT-behandling til eldre hjerneslagpasienter som har BT >140/90 mmHg vil ut fra dagens kunnskap være god sekundærforebygging.

Vedlegg