4.4.1Blodtrykksgrenser og blodtrykksreduksjon

Hos personer uten spesiell tilleggsrisiko utover det å ha gjennomgått hjerneslag, har det vært vanlig å definere systolisk blodtrykk (SBT) <140 mmHg og diastolisk blodtrykk (DBT) <90 mmHg som normalt eller normotensivt (326). Det har videre vært bred enighet om at hjerneslagpasienter med BT >140/90 mmHg bør tilbys BT-senkende behandling. Basert på nye BT-studier har denne behandlingsgrensen blitt utfordret. Når det gjelder BT-behandling som sekundærforebygging etter hjerneslag og TIA har det blitt foreslått et behandlingsmål på 120/80 mmHg (327). SBT øker nærmest lineært med økende alder i vår del av verden. Tradisjonelt har anbefalte BT-grenser blitt satt noe høyere hos gamle, selv om aldersspesifikke terskelverdier for hypertensjon har vist seg vanskelig å definere. Det er også uklart hvilket BT som er viktigst; det systoliske, diastoliske eller pulstrykket, men alle er assosiert med økt risiko for hjerneslag og TIA.

En metanalyse av 7 sekudærforebyggings-studier (15 500 slagpasienter) viste at BT-senkende behandling, ga en signifikant reduksjon når det gjaldt både hjerneslag og andre vaskulære hendelser (325) (nivå1a). For hjerneslag var OR: 0.76, KI 0.63-0.92 og for hjerteinfarkt var OR 0.79, KI 0.63-0.98 og for totale vaskulære hendelse var OR 0.79 KI 0.66-0.95. 

Resultatene kan også tyde på at BT-reduksjonen er viktigere enn utgangs-BT (328) (nivå1b). I sekundærforebyggingsstudien PROGRESS (328) var det holdepunkter for beskyttende effekt også hos normotensive. Resultatet gjør det derfor vanskelig å definere noen klar behandlingsgrense for BT-behandling i sekundærforebygging etter hjerneslag og TIA. Gjennomsnittsalderen ved inklusjon var 64 år, noe som gjør at resultatene bør tolkes med noe forsiktighet i forhold til den vanlige norske hjerneslagpopulasjonen som er 10-12 år eldre i gjennomsnitt, og spesielt i forhold til pasienter over 80 år (se kapittel 4.4.5 Spesielle forhold hos eldre).

Vedlegg