4.4.2 Individuell risikovurdering

Den samlede risikoen for en vaskulær hendelse bør kartlegges individuelt. Pasienter som har hatt hjerneslag eller TIA er i utgangspunktet i en høyrisikogruppe, men også innen denne gruppen vil risikoen kunne variere avhengig av den totale risikoprofil.

Da studier tyder på at selve BT-reduksjonen er viktig i beskyttelsen mot nye hjerneslag, uavhengig av utgangs-BT, bør BT-reduksjon overveies hos alle pasienter som har gjennomgått hjerneslag eller TIA (119) (nivå 1a). Selv om den relative risikoreduksjonen synes å være like stor uavhengig av utgangs-BT, er den absolutte risikoreduksjon relativt liten for BT-senking innen det normotensive området (328) (nivå1b).

Det er ikke publisert resultater som gir noen spesifikk informasjon om effekten av BT-senkende behandling i BT-området under SBT 130 mmHg, som er det område hvor det kan forventes bivirkninger i form av ortostasefenomener. Internasjonale retningslinjer anbefaler BT-mål ned til 120/80 mmHg hos pasienter med hjerneslag og TIA. Dette målet kan være vanskelig å nå uten ortostatiske eller andre bivirkninger.

Den gjennomsnittlige slagpasienten i Norge er over 75 år og det bidrar også til at SBT-senkning ned mot 120 mmHg er vanskelig å oppnå i klinisk praksis (se kapittel 4.4.5 Spesielle forhold hos eldre). BT <140/90 mmHg er et behandlingsmål som lettere vil kunne nås, og en stor del av den positive effekten av BT-reduksjonen vil kunne tas ut ved BT-senkning <140/90 mmHg. Hos utvalgte grupper bør BT-målet sannsynligvis være lavere (se kapittel 4.4.3 Spesielle blodtrykkskrav).

Vedlegg