4.1 Innledning

Pasienter med hjerneslag har betydelig økt risiko for nye hjerneslag sammenlignet med friske jevnaldrende som ikke har hatt hjerneslag. Omtrent 10 % får nytt hjerneinfarkt det første året etter et hjerneinfarkt i en uselektert hjerninfarkt-populasjon dersom det ikke startes sekundær- forebyggende behandling. I årene deretter får omtrent 5 % hjerneinfarkt per år uten behandling (280;281). Det betyr at omlag 30 % får residiv de første 5 år etter hjerneinfarkt i en uselektert hjerneinfarktpopulasjon, hvis det ikke gis forebyggende behandling. Hos yngre pasienter er residivfrekvensen noe lavere. Omtrent 20 % under 50 år med hjerneinfarkt får nytt hjerneinfarkt de neste 10 årene (282). Risikoen for residiv avhenger noe av etiologi (283), men mest av risikofaktorprofil (284).

Blant de 15 000 pasienter som får hjerneslag årlig, er 75 % førstegangsslag og 25 % residiv-slag (1). Dette indikerer at effektiv sekundærforebygging kan gi betydelig gevinst.

Randomiserte studier de siste 20 årene har vist at en rekke sekundærforebyggende tiltak (plate-hemmere, antikoagulasjon, antihypertensiva, statiner, karotiskirurgi og endringer i levevaner) fører til vesentlig reduksjon i residiv-frekvensen. Antikoagulasjon alene hindrer 70 % av residiv-infarkt hos pasienter med atrieflimmer (285). De ulike sekundærforebyggende tiltakene virker i stor grad uavhengig av hverandre og kan samlet gi en reduksjon av hjerneslag på 50-70 % (286). På grunn av stor potensiell gevinst ved god sekundærforebygging bør derfor alle pasienter med hjerneslag utredes grundig både når det gjelder etiologi og risikofaktorprofil.

Pasienter med hjerneinfarkt eller TIA har økt risiko for andre vaskulære hendelser. En syste-matisk oversikt og metaanalyse av 39 studier viser en årlig risiko på 2,2 % for hjerteinfarkt (287). En studie fra USA viser omlag tilsvarende forekomst av hjerteinfarkt etter hjerneinfarkt med ca 9 % over en 5-årsperiode (288). Hjerteinfarkt er en like hyppig eller hyppigere døds-årsak enn residiv av hjerneslag (289). Sekundærforebygging etter hjerneinfarkt kan også forebygge hjerteinfarkt og andre vaskulære hendelser, og sekundærforebygging etter hjerne-infarkt bør ha som mål å redusere risiko for alle typer vaskulære hendelser (289;290).

Residivslag etter intracerebral hjerneblødning er 4-6 % per år og ligger således på samme nivå som ved hjerneinfarkt. Omlag 40 % av residivslagene etter hjerneblødning er hjerneinfarkt (291;292).

De fleste pasienter med hjerneslag bør få tilbud om sekundærforebygging. Hos enkelte pasienter vil det være rimelig å avvente eller ikke iverksette sekundærforebygging. Antatt nytteeffekt, forventet livslengde og komorbiditet er viktige faktorer når det treffes beslutninger for eller imot ulike sekundærforebyggende tiltak.

Vedlegg