4.2 Utredning for sekundærforebygging

Utredning av pasienter med hjerneslag eller TIA bør avklare forhold av betydning for optimal sekundærforebygging. Dette gjelder særlig høyt BT, røyking, lite mosjon, diabetes, atrieflimmer, høyt kolesterol og symptomgivende høygradige karotisstenoser. Disse faktorene bidrar helt eller delvis til omlag 85 % av alle hjerneslag (293). 

Det bør vurderes hvordan disse risikofaktorene kan reduseres/modifiseres. Omfanget av den kliniske utredningen må individualiseres avhengig av det kliniske bildet, alder og ev. andre sykdommer. Sykehistorie, kliniske funn og resultater av bildeframstilling av hjernen og ev. undersøkelser av karsystem og hjerte, samt funn ved blodprøver vil som regel klarlegge den sannsynlige årsaken til hjerneslag og TIA. Noen ganger må mer omfattende utredning gjennomføres.

Vurdering av risiko for framtidige episoder bør gjøres, da dette kan ha betydning for hvor intensiv den sekundærforebyggende behandlingen bør være. Det er viktig å identifisere på et tidlig tidspunkt pasienter med særlig høy risiko slik som multiple risikofaktorer, metabolsk syndrom og familiære hyperlipidemier.

Vedlegg