4.2.2 Hjerneblødning

Anbefalinger :  utredning for sekundærforebygging ved hjerneblødning Grad Nivå
CT eller MR av hjernen bør gjøres på alle pasienter med mistenkt hjerneblødning. Ved hjerneblødning bør CT kombineres med CT-angiografi for å avklare om det foreligger aneurysmer eller karmalformasjoner. - -
Ved hjerneblødning bør en kontroll-MR eller -CT utføres etter 1-3 md. for å forsøke å avklare blødningsårsaken dersom denne ikke er avklart i akuttfasen. - -
Ved hjerneblødning bør det gjennomføres en vurdering av risikofaktorer, spesielt med fokus på hypertoni, alkoholanamnese, medikamentanamnese og blødningstendens. - -

Intrakraniale blødninger utgjør ca. 15 % av alle hjerneslag, hvorav intracerebrale blødninger utgjør 10-12 % og subarachnoidalblødninger (SAB) 3-5 %. SAB omfattes ikke av denne retningslinjen, og vil derfor ikke bli nærmere omtalt. 

Utredningen bør avklare om arterie-venøse malformasjoner (AVM), blødning i tumor, sinusvenetrombose med ledsagende blødning eller antikoagulasjonsbehandling er underliggende årsak til blødningen. Bildediagnostikk inkludert framstilling av karsystemet vil kunne gi viktig informasjon (se kapittel 3.4 Supplerende diagnostiske undersøkelser). Oftest er intracerebrale blødninger forårsaket av småkarsykdom eller annen degenerativ karlidelse (amyloid angiopati). Utover bildeframstilling av hjernen er måling og kontroll av BT meget viktig, da hjerneblødninger er av de tilstander som har sterkest assosiasjon til høyt BT. I tillegg bør koagulasjonsfaktorer og blødningstendens utredes.

Vedlegg