Forside  

5.1 Polypper: typer, morfologi, dysplasi og kreftutvikling

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 5. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2644
  • ISBN - 978-82-8081-505-7
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 20.06.2017
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 11.08.2017
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Det er tre hovedkategorier av polypper i tykktarmen – hyperplastiske polypper, (vanlige) adenomer og sagtakkede (serrated) adenomer.

Hyperplastiske polypper

Hyperplastiske polypper er ikke-neoplastiske og har ikke malignitetspotensiale. Unntaket er hyperplastisk polypposesyndrom (HPS), hvor det er økt risiko for kreftutvikling i tykktarm (40) (evidensgrad C).

Hyperplastiske polypper er små (flertallet < 5 mm) og flate.

Adenomene

Adenomene er neoplastiske med et potensiale for utvikling til kreft.

De fleste tilfeller av tykk- og endetarmskreft (CRC) utvikles fra adenomer, men de færreste adenomer (<10 %) blir til cancer. 2/3 av adenomene viser tegn til regresjon i løpet av 2–3 år (41-43). Inntil 25 % av 50-årige og halvparten av 70-årige nordmenn har adenomer (44). Potensialet for forebygging av CRC ved polyppektomi er større i venstre enn i høyre halvdel av tykktarmen (45). Risikoen for CRC er avhengig av lesjonens størrelse, arkitektur og dysplasigrad (46). Komplett fjerning av et adenom er derfor viktigere jo større adenomet er (47;48).

Vanlige adenomer inndeles etter arkitektur i tubulære, villøse og tubulovilløse og graderes etter grad av atypi/dysplasi (se tabell 1)

Sagtakkede (serrated) adenomer/polypper

Sagtakkede adenomer er en variant av hyperplastiske polypper som har økt risiko for senere utvikling av tarmkreft (serrated pathway) (49;50).

Morfologisk er det to hovedtyper:

Tradisjonelt sagtakket adenom: Ser ut som stilket polypp eller litt bredere/høyere (eksofytisk). De er meget sjeldne, sitter oftest på venstre side / rektum og har svært lavt malignitets-potensiale.

Sessile serrated adenoma/polyp eller lesion (bredbaset sagtakket adenom/polypp): Helt flatt voksende, bredbaset lesjon, lett å overse ved koloskopi (de fleste er mindre enn 5-10 mm), vanskelig å se tydelig overgang mellom lesjonen og normal slimhinne, vanskelig å vurdere om de er blitt komplett fjernet med slyngereseksjon, sees hyppigst i høyre tykktarm. Disse antas å kunne utvikle kreft. Ved første gangs påvisning har omtrent 25% dysplasi, uavhengig av polyppstørrelse. Det er noe usikkert om små sagtakkede lesjoner gir økt risiko for utvikling av kreft, men større slesjoner (≥ 10 mm) synes ganske sikkert å gi øket risiko for kreft (51).

Tabell I: Klassifisering av lesjoner

 

Betegnelse anbefalt av WHO (52)

Tidligere betegnelse

TNM

Kommentar

A

Adenom med   lavgradig intraepitelial neoplasi

Adenom med   lett-moderat dysplasi

 

 

B

Adenom med   høygradig intraepitelial neoplasi

Adenom med grov dysplasi/carcinoma in situ

pTis

 

C

Intramukosal   neoplasi

Intramukosalt   adenokarsinom

pTis

Infiltrasjon i   lamina propria/ muscularis mucosae, men ikke submucosa

D

Adenokarsinom

Adenokarsinom

pT1

Infiltrasjon i   submucosa

Ad. C: Sjelden tilstand, behandles som B. Diagnosen kan ikke stilles på biopsier. Disse er premaligne fordi det per definisjon ikke forekommer lymfeknutemetastaser siden det ikke er lymfekar i lamina propria.