Forside   8 Tykktarmskreft uten metastaser  8.1 Generelt om kirurgi  

8.1 Generelt om kirurgi

8.1.1 Omfanget av lymfeknutedisseksjon

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 5. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2644
  • ISBN - 978-82-8081-505-7
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 20.06.2017
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 11.08.2017
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

De regionale lymfeknutene inndeles etter lokalisasjon i tre grupper: Tarmnære (N1), intermediære (N2) og sentrale (N3). Tilsvarende terminologi for å beskrive omfanget av lymfeknutedisseksjon er D1-, D2- og D3-disseksjon («high tie»). Det skal som et minimum utføres en komplett D2-disseksjon ved alle inngrep med kurativt siktemål (evidensgrad D). Det foreligger ingen klar evidens for at D3-disseksjon gir bedre onkologisk resultat enn D2, men det foreligger gode argumenter for at D3-disseksjon bør være standardmetoden:

  1. Det er vist at 2–4 % av alle pasienter har sentrale lymfeknutemetastaser uten samtidige fjernmetastaser (201;206) og disse pasientene kan potensielt kureres ved D3-disseksjon, men ville få regionalt recidiv ved D2 disseksjon.
  2. Det foreligger flere studier som viser at et høyere antall undersøkte lymfeknuter i preparatet gir bedre prognose (207–210). Selv om dette kan knyttes til flere faktorer, kan det sannsynligvis også tas til inntekt for at omfattende lymfeknutedisseksjon er gunstig.
  3. Det rapporteres gode onkologiske resultater fra sentra der D3-disseksjon er innført som standard metode (211).

For illustrasjoner av lymfeknutedisseksjon, se vedlegg.