3.2 Utredning

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i magesekken (ventrikkelkreft)
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 4
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2361
  • ISBN - 978-82-8081-404-3
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 17.08.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.12.2007
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
  • Ved mistanke om ventrikkelcancer skal pasienten gis time til gastroskopi innen to uker.
D
  • Alle pasienter med ventrikkelcancer skal undersøkes med CT thorax og øvre abdomen.
  • Ved påvist ventrikkelcancer som vurderes for kirurgi skal pasienten utredes bildediagnostisk med tanke på stadieinndeling med CT ventrikkel, alternativt EUS.
Vedlegg
 

Endoskopi

Gastroskopi med biopsier av tumorsuspekte forandringer og ventrikkelsår gir oftest diagnosen. Ved multiple biopsier ligger diagnostisk treffsikkerhet på 98 %. Ved stiv ventrikkelvegg med redusert peristaltikk skal man mistenke diffust infiltrerende cancer. Ved gastroskopi kan stor biopsitang benyttes, evt. kan også biopsi i biopsisår utføres for å få dypere materiale. Endoskopisk ultralyd (EUS) gir informasjon om veggfortykkelse og evt. utvisking av vegglag og muliggjør også submucosale biopsier. EUS gir nyttig informasjon om stadieinndeling av tumor, og er av praktisk betydning for å skille ut tidligcancer (12) (evidensnivå 1a).

Bildediagnostisk utredning

CT thorax og øvre abdomen skal tas på alle pasienter.

CT ventrikkel (= helical hydro-CT) utført med moderne multidetektor CT (MDCT) og optimal protokoll er en god metode for å definere tumors lokale utbredelse, infiltrasjonsdybde og relasjon til andre organer (13) (evidensnivå 3). Kartlegging av lokal tumorvekst defineres best når ventrikkelen er distendert, spesielt viktig i forhold til øsofagus, cardia og pylorus. Dette oppnås ved bruk av spasmolyticum (buscopan) intravenøst og vann per os (ca 0,5 til 1liter). Tynne snitt og overlappende rekonstruksjoner gir god fremstilling av ventrikkelvegg og nabostrukturer i alle ønskete plan. Multiplanar fremstilling er nyttig for nøyaktig å definere utbredelse i ventrikkelen og særlig for overgangen til øsofagus. Dediserte plan er viktig for vurdering av serosainfiltrasjon (T-staging). Intravenøs kontrast i optimalt volum og flow er nødvendig for godt diagnostisk resultat (ca 150 ml ved 3,5 ml/s, delay ca 80 sek)

Prosedyren kombineres enkelt med optimal leverprotokoll for metastasedeteksjon og CT thorax.

Undersøkelsen bør ved verifisert malignitet utføres ved avdeling med kompetanse på diagnostikk og behandling av ventrikkelcancer, basert på multidisiplinær tilnærming (14) (evidensnivå 2b). Ved planlagt endoskopisk behandling kan påviste suspekte lymfeknuter eventuelt undersøkes cytologisk ved målrettet endoscopisk ultralydveiledet finnålsaspirasjon.

Metodevalg ved utredning av levermetastaser avhenger av lokal kompetanse. CT lever med optimal protokoll og i riktig kontrastfase kan påvise metastaser ned til under 5 mm, målt mot peroperativ palpasjon og peroperativ ultralyd som gullstandard (15) (evidensnivå 3). CT lever kan kombineres med CT ventrikkel. Dedikert MR lever med leverspesifikt kontrastmiddel og diffusjonssekvenser har i dag høyest sensitivitet (1) for påvisning av små levermetastaser, men brukes i ulik grad avhengig av tilgjengelighet og kompetanse, i praksis mest som problemløser i enkelttilfelle (evidensnivå 3). Ultralyd lever har svært varierende sensitivitet for deteksjon av metastaser, er bruker-, pasient- og utstyrsavhengig, men kan gi et nyttig supplement for karakterisering av påviste lesjoner. UL lever med kontrast har i erfarne hender sensitivitet og spesifisitet som CT og MR. Ultralydveiledet biopsi kan eventuelt avklare funn påvist ved CT eller MR.

Positron emisjonstomografi (PET-CT) har vist større sensitivitet enn CT- og MR-undersøkelse i deteksjon av fjernmetastaser (16) til lymfeknuter og skjelett. Deteksjonsrate for levermetastaser og nøyaktighet av T-staging (13) (evidensnivå 3) er dårligere enn for CT og MR. Studier tyder på at metoden er god for påvisning av residiv av ventrikkelcancer (positiv prediktiv verdi rapportert 89 %). Ut fra foreliggende litteratur har PET-CT foreløpig ingen rutinemessig plass i utredning av ventrikkelcancer.

Konvensjonell røntgenundersøkelse (”rtg. ø+v+d”) har i dag ingen plass som primærdiagnostisk metode og kan forsinke utredningen. Undersøkelsen brukes bare i enkelte tilfelle som supplement etter skopi og/eller CT for vurdering av funksjonelle forhold, f eks ved mistanke om linitis plastica, eller som kartlegging før stenting ved høygradig stenose.

Diagnostisk laparoskopi kan eventuelt påvise inoperabilitetskriterier og dermed spare ca. 15 % av pasientene for laparotomi (17) (evidensnivå 2b).

Tumormarkører

Det finnes ingen diagnostiske blodprøver for ventrikkelcancer.