Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Revisjonsdato Publiseringsdato
Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Metodebok for indremedisinere, 2012
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - Utgave nummer 14.
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.09.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.01.1990
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) -
  • Redaktør - Olav Sandstad, Kim V. Ånonsen og Dag Jacobsen
  • Publikasjonstype - Metodebøker
 

Peritoneal dialyse vurderes på linje med hemodialyse ved kronisk nyresvikt. Restfunksjon vedlikeholdes bedre ved CAPD/APD enn ved HD, pga. blant annet bedre og mer stabil BT-kontroll som også gir mindre kardial belastning. Hb opprettholdes bedre enn ved HD, mindre behandlingsresistent hypertensjon og bedre volumkontroll. I tillegg spares pasientene for transport til og fra hemodialyseenhet 3 ganger ukentlig.

Pasientene gjennomfører vanligvis dialysen selv hjemme, men av og til læres sykepleiere opp ved sykehjem for å kunne gjennomføre slik behandling. Poliklinisk kontroll hver 4.-6. uke.

Gjennomføring

Etter kateterinnleggelse vil man vente 1-2 uker for å redusere risiko for lekkasje med mindre det er behov for akutt oppstart (se tidligere).

Ved akutt oppstart brukes mindre volum (f.eks. 1 l 4-6 skift pr døgn). Ved kronisk dialyse er det vanlig med 2l × 4 i døgnet.

Væsketrekk reguleres ved forskjellig glukosekonsentrasjon i dialysevæsken; 1,36, 2,27 og 3,86 % (g/L) eller ved icodextrin (Extraneal, ikke-glukoseholdig PD-væske). Væsken er kaliumfri.

Ved APD kobles pasienten til maskin som utfører PD om natten. Væskemengden og type væske bestemmes ut fra restfunksjon, kvalitetsmål for dialyse (standardisert Kt/V) og ultrafiltrasjonsmengden. Hos voksne vil det som regel være med 1 manuelt skift på dagtid i tillegg til APD om natten.