Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Revisjonsdato Publiseringsdato
Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Metodebok for indremedisinere, 2012
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - Utgave nummer 14.
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.09.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.01.1990
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) -
  • Redaktør - Olav Sandstad, Kim V. Ånonsen og Dag Jacobsen
  • Publikasjonstype - Metodebøker
 

Proteinuri er kardinalfunn evt. nefrittsediment med varierende aktivitetstegn (hyaline sylindre med inklusjoner, kornede sylindre, vokssylindre ved avansert sykdom), varierende grad av glomerulær hematuri og leukocyturi (avhengig av aktivitet). Dersom det samtidig foreligger hypertensjon og nyrefunksjonsnedsettelse kalles det et nefrittisk syndrom (mest vanlig ved postinfeksiøs eller raskt progredierende glomerulonefritt). Immunologisk betinger sykdom (se immunologisk prøver) eller immunkomplekssykdom ved infeksjon (HCV, HBC, endokarditt). Ledd i systemsykdom.

Pasienter utredes ved nyremedisinsk poliklinikk, ved stor sykdomsaktivitet på sengepost.

Diagnostikk/monitorering

Tilstanden kan variere fra symptomløs proteinuri og aktivt nefrittsediment til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Utredes som ved kronisk nyresvikt. Biopsi sentral for diagnose, evt. for å vurdere prognose og risiko for progresjon.

I tidlige stadier

Blodtrykk, grad av proteinuri og aktivitet i urinsediment og GFR. Viktigheten av effektiv blodtrykksbehandling understrekes. Ved proteinuri >1g/døgn skal BT vare <130/80mmHg. Viktig å bruke ACE-hemmer eller AT2-antagonist (ikke kombinasjon), evt. supplere med tiazid, kalsiumantagonist eller andre blodtrykksmedikamenter.

I seinere stadier

Tettere kontroll avhengig av eGFR, i tillegg følges hydreringsgrad, Hb, jernstatus, Ur+, K, P, Ca, albumin, venøs syre/base, PTH, lipider.

Behandling

BT-kontroll sentralt. Antiproteinurisk behandling. Økende kunnskap om patogenese, avhengig av aktivitet vurderes immundempende behandling igangsatt, inkludert cyklofosfamid eller rituximab som B-celldepleterende behandling ved raskt progredierende glomerulonefritter og andre alvorlige nefritter.