Forside   Kjennetegn og utfordringer  Ivaretakelse av ernæringsstatus  

Ivaretakelse av ernæringsstatus

Ernæringsstatus

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 5
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2285
  • ISBN - 978-82-8081-368-8
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 26.03.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 22.04.2010
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

God ernæringsstatus defineres som en tilstand der kroppens behov for energi og næringsstoffer er dekket gjennom matinntaket. Dersom energibehovet ikke er dekket, må kroppen bryte ned eget vev for å dekke energiunderskuddet, og vekten vil reduseres (1). En slik situasjon innebærer bl.a. nedbryting av proteiner og andre livsviktige bestanddeler i cellene. Vedvarende mangel på energi og næringsstoffer fører til underernæring, som igjen bidrar til økt sykelighet og redusert fysisk funksjon og velvære.

Vektutvikling er det viktigste målet på endret ernæringsstatus. Opp til 85 % av pasientene ved palliative enheter rapporterer vekttap (2). Det er mange årsaker til vekttap ved langtkommen kreftsykdom (3). Dels kan vekttapet skyldes den generelle sykdomsprosessen, men lokale sykdomsmanifestasjoner, behandling og komorbiditet kan også spille inn. Appetitten er ofte redusert, og problemer som forstoppelse og munntørrhet kan redusere muligheten til å få i seg mat. I tillegg har om lag en fjerdedel av kreftpasienter med metastatisk sykdom det såkalte cancer- kakeksi-syndromet, som kjennetegnes av appetittløshet, kronisk kvalme, tidlig metthetsfølelse og kraftløshet (4).

Kakeksi

Det er viktig å skille mellom ulike typer kakeksi (4-5). Primær kakeksi er en følge av metabolske forstyrrelser utløst av kreftsykdommen, hvor bl.a. appetittreguleringen blir påvirket. Vekttapet forklares ikke ved for lite matinntak, men ved endret metabolisme (1,6). Den endrete metabolismen fører bl.a. til større tap av muskelmasse enn ved vanlig sult, og innebærer at ernæringsbehandling ikke gir forventet vektøkning og bedring av ernæringsstatus (3,5,7).

Ved sekundær kakeksi er metabolismen normal, men matinntaket er redusert eller tapet av næringsstoffer forhøyet (5). Årsaker til sekundær kakeksi kan være 1) for lite matinntak på grunn av symptomer som smerter, kvalme, oppkast, smaks-forandringer, munntørrhet, svelgvansker, obstipasjon, psykososiale faktorer osv., 2) økt tap eller økte behov sekundært til diaré, ascites, infeksjoner, hjerte/lungesykdom med mer, eller 3) tap av muskelmasse som følge av immobilisering (8-10).

Ofte vil det hos den enkelte pasient forekomme komponenter av både primær og sekundær kakeksi (6,7). Det finnes i dag ingen behandling for å reversere primær kakeksi, men tiltak mot sekundær kakeksi kan bidra til å motvirke vekttap og forebygge underernæring (5,11).