Tverrfaglig tilnærming ved funksjonstap

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 5
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2285
  • ISBN - 978-82-8081-368-8
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 26.03.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 22.04.2010
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Generelle prinsipper

Det er et mål å fremme et optimalt funksjonsnivå. Hva dette innebærer for den enkelte pasient, vil avhenge av både sykdomsfase, motivasjon og andre individuelle faktorer.

  • Årsakene til redusert fysisk funksjon må kartlegges og behandles i størst mulig grad. God lindring av smerter og andre plager er en forutsetning for fysisk aktivitet og aktiv rehabilitering. Dette innebærer også å møte psykologiske og åndelige/eksistensielle behov.
  • Teamet må finne frem til en felles, realistisk målsetting. Sykdomsfase, prognose og annen medisinsk informasjon, pleiemessige og psykososiale forhold sammen med pasientens ønsker, behov og motivasjon må legges til grunn.
  • Best mulig ernæring har betydning for å opprettholde fysisk funksjon.
  • Riktig dosert aktivitet og god balanse mellom aktivitet og hvile er avgjørende.
  • Henvisning til individuell trening hos fysio- og/eller ergoterapeut bør alltid vurderes.
  • Henvisning til gruppetrening bør vurderes dersom det fins aktuelle lokale treningstilbud.
  • Henvisning til rehabiliteringsinstitusjon kan være aktuelt.
  • Teamet må være oppmerksom på fallrisiko og ev. innføre fallscreening.
  • Mål for tilnærmingen må hele tiden evalueres og tilpasses sykdomsutviklingen og pasientens tilstand og ønsker.

Aktuelle tiltak

Effekt av fysisk aktivitet generelt er godt dokumentert. Studier av fysisk aktivitet hos kreftpasienter generelt viser at tilpasset trening under og etter kreftbehandling har positiv effekt på både fysiologiske og psykologiske faktorer som fysisk funksjon, kardiovaskulær kapasitet, fatigue, psykisk velbefinnende, søvn og generell livskvalitet (7). En norsk RCT-studie viser positiv effekt av trening for palliative pasienter på objektive funksjonsmål (8). Kvalitative studier og klinisk erfaring fra palliative enheter i Norge og andre land tyder på at bevegelse og trening på et tilpasset nivå har stor betydning for mange palliative pasienter, også ved langtkommen sykdom (9-10). Det er ikke dokumentert negativ effekt av fysisk aktivitet hos pasienter i palliativ fase.

Følgende tiltak er aktuelle (erfaringsbasert anbefaling):

  • Felles strategi i pleieteamet for håndtering, stell og forflytning av pasienten. Det må legges til grunn at pasienten får beholde mest mulig egen kontroll og være mest mulig selvstendig.
  • Legge til rette for aktivitet og unngå unødig sengeleie.
  • Tilpasning av ADL-hjelpemidler og trening av dagliglivets funksjoner.
  • Trening av forflytning / funksjonstrening. Det er viktig at funksjonstreningen samordnes med pleiepersonalets og pårørendes håndtering av pasienten i stell og forflytning.
  • Tilpasning av hjelpemidler (se under forebygging) og hjelp til å tilpasse seg varige funksjonstap.
  • Øvelsesbehandling. Type trening og dosering vil variere gjennom ulike faser av sykdommen. Treningen kan variere fra trening etter vanlige treningsprinsipper for styrke, bevegelighet, utholdenhet og balanse til lette, tilpassete øvelser i seng, med hovedvekt på å fremme sirkulasjon og pust, vedlikeholde bevegelighet og lindre. Treningen bør også ha fokus på gjenværende ressurser, og den bør oppleves positiv og meningsfull. Treningen kan foregå i grupper, som individuell behandling eller som egentrening. Bassengtrening er et godt alternativ der dette er mulig.
  • Trening og veiledning knyttet til spesielle tilstander, f.eks. skjelettmetastaser, opptrening etter truende tverrsnittslesjon, lungesykdommer og nevrologiske tilstander / sykdommer.

Kontraindikasjoner og forsiktighetsregler

Aktiviteten bør ikke fremprovosere smerter eller andre symptomer som vedvarer etter at aktiviteten er avsluttet. Det bør utøves forsiktighet med fysisk aktivitet ved lav hemoglobin, lave blodplateverdier og uttalt kakeksi, samt ved utbredte skjelettmetastaser. En bør unngå testing av passiv bevegelighet og øvelser med motstand på kroppsdeler med utbredte skjelettmetastaser (11). Personalet må være oppmerksomme på økende smerter fra skjelettet og på symptomer på truende tverrsnittslesjon. Det er også viktig å være oppmerksom på ev. utvikling av proksimale myopatier ved bruk av høye doser kortikosteroider, og på svimmelhet og falltendens som medikamentbivirkning. Den positive verdien av tiltak og trening må være større enn ev. negative konsekvenser, som f.eks. bruk av pasientens tid og krefter. Det må hele tiden være pasientens valg og ønsker som står sentralt.