Ivaretakelse av pårørende

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 5
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2285
  • ISBN - 978-82-8081-368-8
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 26.03.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 22.04.2010
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Pårørende er en viktig ressurs for den alvorlig syke og døende pasienten. De kjenner pasienten fra tidligere og kan gi viktig informasjon til helsepersonell. Mange pårørende ønsker å bidra med stell og omsorg. For at det skal være mulig, har de behov for informasjon om sykdommen, behandlingen og forventet utvikling. De nærmeste pårørende må inviteres til samtale så tidlig som mulig. Ofte vil det være behov for samtaler sammen med pasienten og for egne samtaler med pårørende.

Det er også viktig å ivareta de pårørendes egne behov. Dette er vesentlig både for å redusere belastningen i selve sykdomsperioden og med tanke på sorgprosessen og tiden etter dødsfallet. Sykdom og død fører ofte til endrede roller i en familie, og kan også ledsages av økonomiske problemer (Se kapitlet om Sosiale og trygdemessige forhold for pasienter som får palliativ behandling). Ivaretakelse av de pårørende vil indirekte også være en hjelp for pasienten. Å involvere de pårørende i beslutninger omkring stell og behandling av pasienten har trolig en positiv effekt på hvordan de vil oppleve belastningen i perioden etter dødsfallet.

Ivaretakelse av de pårørende omfatter også oppfølging i forbindelse med dødsfallet. Når døden har inntrådt, må de pårørende få tid til å ta avskjed og få mulighet til å delta i stellet av den døde. Det er mange praktiske gjøremål forbundet med et dødsfall. Såkalt ”pårørendekonvolutt” eller ”etterlattemappe” med praktisk informasjon kan være til hjelp i en slik situasjon, spesielt ved dødsfall i hjemmet. Ved planlagt død i hjemmet bør det på forhånd være avklart hvem som skal syne liket og utstede dødsattest.

Pårørende bør følges opp etter dødsfallet. Det vanligste er avtalt telefonisk kontakt og tilbud om samtale etter en viss tid (såkalt etterlattesamtale). Hensikten er å gi informasjon og besvare spørsmål som har meldt seg etter dødsfallet. Pårørendes eventuelle behov for legehjelp skal kanaliseres til fastlegen. Informasjon om relevante tilbud som sorgstøttegrupper og lignende i nærmiljøet bør være tilgjengelig på de aktuelle avdelingene og formidles ved behov.