Forside  

Forløpstider og prioriteringskriterier

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 5
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2285
  • ISBN - 978-82-8081-368-8
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 26.03.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 22.04.2010
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Forløpstid beskriver når de forskjellige elementer i et behandlingsforløp (vurdering, utredning og behandling) senest skal starte etter at spesialisthelsetjenesten har mottatt en henvisning.

Forløpstidene er normerende og førende for helseforetakenes organisering og logistikk, og et budskap om hva pasienter med kreft generelt bør forvente av tidsforløp for de ulike ledd i helsehjelpen. Forløpstidene er imidlertid ikke en ny pasientrettighet. Fortsatt er det lovmessige grunnlaget Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 og Forskrift om prioritering av helsetjenester.

I løpet av 2015 innføres 28 pakkeforløp for kreft med angivelse av spesifikke forløpstider for de enkelte krefttyper. Etter hvert som de ulike pakkeforløpene for kreft blir implementert, vil de spesifikke forløpstidene erstatte de gamle forløpstidene på 5, 10 og 20 virkedager.

Prioriteringskriterier for behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringskriteriene for palliative pasienter ble utarbeidet av en gruppe oppnevnt av Norsk forening for palliativ medisin (NFPM) og vedtatt i 2006.

Pasientene er ut fra symptomenes/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgrad delt inn i tre kategorier avhengig av hvor raskt de trenger hjelp:

  1. Akutte tilstander
  2. Symptomlindring
  3. Symptomforebygging

Anvendelsesområde

Prioriteringskriteriene vil primært gjelde nyhenviste pasienter, dvs. pasienter som ikke allerede tas hånd om av spesialisthelsetjenesten. Palliative pasienter behandles på en rekke ulike avdelinger i spesialisthelsetjenesten. Kriteriene omfatter pasienter som henvises både til palliative enheter og team og til andre sykehusavdelinger.

Tidsfristen som settes, er tiden fra henvisningen mottas, til iverksetting av vurdering og eventuell behandling, dvs. til pasienten faktisk mottas eller tilsees. Spesialisthelsetjenestens vurdering av en palliativ pasient kan skje ved sykehusinnleggelse, poliklinisk konsultasjon eller tilsyn fra palliativt team. Tilsyn kan skje i pasientens hjem, sykehjem eller sykehusavdeling.

For prioriteringen innad i hver kategori er systematisk og grundig kartlegging svært viktig, bl.a. gjennom bruk av kartleggingsverktøy som ESAS (http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/klb/Sider/esas-symptomregistrering.aspx ) (27.06.2013)

Nødvendig helsehjelp

Forutsatt at pasientens problemer ikke kan tas tilfredsstillende hånd om av kommunehelsetjenesten eller av kommunehelsetjenesten alene, har alle pasienter i den aktuelle pasientpopulasjonen rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. I tillegg vil de fleste intervensjoner haste for å begrense lidelse og bedre livskvalitet. Man bør derfor ha lav terskel for øyeblikkelig hjelp- og hasteinnleggelser.

Det vil også være behov for elektive innleggelser. Dette kan være til spesielle intervensjoner, tverrfaglige vurderinger eller rehabilitering. God planlegging og koordinering er viktig for å få mest mulig effektive opphold.

Gruppe A: Akutte tilstander

Prioritet: Øyeblikkelig hjelp

Følgende tilstander vil som regel kreve vurdering og intervensjon fra spesialisthelsetjenesten som øyeblikkelig hjelp:

  • Intraktable symptomer (smerte, dyspné, kvalme osv.)
  • Manifest eller truende medullær tverrsnittslesjon
  • Livstruende elektrolyttforstyrrelser
  • Vena cava superior syndrom
  • Alvorlig luftveisobstruksjon
  • Ileus og andre akutte abdominaltilstander
  • Sepsis og andre alvorlige infeksjoner
  • Blødning
  • Trombose og emboli
  • Malign hjertetamponade
  • Akutt nyresvikt
  • Akutt oppståtte, psykiatriske komplikasjoner som for eksempel delirium og panikkangst
  • Sammenbrudd i omsorgssituasjonen

Hvert tilfelle må likevel vurderes individuelt, med pasientens generelle tilstand og forventede levetid som viktige momenter.

I henhold til Pasientrettighetsloven har en døende pasient også rett til å nekte livsforlengende behandling. Begrepet ”døende” er ikke nærmere definert i lovteksten.

Gruppe B: Symptomlindring

Denne kategorien vil gjelde pasienter med plagsomme symptomer og tilstander som trenger rask vurdering, men som ikke kan defineres som øyeblikkelig hjelp.

Eksempler:

  • Smertefulle skjelettmetastaser
  • Trykksymptomer pga. hjernemetastaser
  • Obstipasjon
  • Obstruksjon av galleveier
  • Obstruksjon i GI-tractus
  • Kreftsår
  • Ernærings- og væskebehandling
  • Lymfødem
  • Psykososiale problemer
  • Terminal pleie

Også når det gjelder terminal pleie, kan vurderingen fra spesialisthelsetjenesten være i form av innleggelse, tilsyn eller hjemmebesøk (terminal pleie i hjemmet).

Gruppe C: Symptomforebygging og problemforebygging

Eksempler:

  • Symptomforebyggende strålebehandling ved truende frakturer pga. metastatisk destruksjon, infiltrasjon i nerveplexus eller begynnende ødemutvikling som følge av tumorkompresjon 
  • Stenting (spiserør, galleveier, tarm)
  • Ernæring, f.eks. anleggelse av PEG
  • Forebygging av psykososiale problemer, nettverksbygging. Eksempler: Ivaretakelse av barn som pårørende, tilpassing av hjelpemidler, tilrettelegging av bolig, rådgivning og tiltak i forhold til økonomi, etablering av samarbeid med primærhelsetjenesten, utarbeiding av individuell plan

Også i denne gruppen trengs en individuell vurdering.

En del pasienter i tidlig palliativ fase som har begrenset symptombyrde og rimelig god livskvalitet, men der man forventer problemer på sikt. En rekke undersøkelser har vist at slike pasienter kan ha god nytte av vurdering av et palliativt team for å sette i gang forebyggende tiltak, samhandlings- og planleggingsarbeid og etablering av individuell plan.