Forside  Symptomer og tilstander  Kvalme  

Symptomer og tilstander

Kvalme

Utredning

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 5
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2285
  • ISBN - 978-82-8081-368-8
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 26.03.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 22.04.2010
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Det finnes flere kartleggingsverktøy for vurdering av kvalme/oppkast innen palliasjon. De fleste slike er tidkrevende å bruke, få har blitt evaluert i palliative populasjoner og det finnes ingen internasjonal enighet om hvilket verktøy som egner seg best (13). I Norge har man valgt å bruke ESAS (Edmonton Symptom Assessment System) som en generell registrering av symptomer hos palliative pasienter, og skjemaet inkluderer kvalme, men ikke oppkast. Oppkast er med i EAPC grunnleggende datasett (14). Nøyaktig diagnostikk er imidlertid nødvendig for forebygging og valg av korrekt behandling.

Anamnese

  • Kvalme, oppkast og brekninger bør vurderes hver for seg
  • Kvalme registreres med NRS (numerical rating scale) 0 – 10 (ESAS)
  • Oppkast og brekninger registreres med antall per 24 timer, eventuelt brukes såkalt numerical rating scale (NRS) (14)
  • Dersom oppkast: Noter volum og utseende

Følgende forhold må vektlegges:

  • Tidsaspekt: Tidspunkt for debut, hvor ofte, hvor lenge, ev døgnvariasjon, konstant/intermitterende
  • Intensitet
  • Relasjon til matinntak, kroppsstilling, bevegelse
  • Nåværende og tidligere utløsende faktorer (lukt, syn, smak, annet)
  • Væskeinntak siste døgn
  • Andre symptomer fra mage/tarm
  • Andre ledsagende symptomer
  • Medikamentanamnese

Hensikten med et målrettet anamneseopptak er at mulige årsaker skal kunne sorteres innenfor en av hovedgruppene nevnt over (3, 7, 11):

  1. Ventrikkelretensjon/forsinket ventrikkeltømming: Typisk intermitterende kvalme assosiert med tidlig metthet og følelse av oppblåsthet etter måltid. Bedres av oppkast; oppkast har vanligvis lite volum og kan inneholde mat.
  2. Metabolske forstyrrelser / kjemiske årsaker: Typisk vedvarende kvalme, forverret ved syn og lukt av mat, bedres ikke av oppkast. Best forenlig med metabolske eller kjemiske årsaker som aktiverer kjemoreseptortriggersonen i hjernen. Endret mental status ev. delirium/forvirring kan finnes ved uremi, hyponatremi, hyper/hypoglykemi, hyperkalsemi.
  3. Viscerale årsaker: Typisk intermitterende kvalme assosiert med magekramper og endret avføringsmønster. Bedres av oppkast som kan tilta til et stort volum og være preget av galle eller avføring. Kan indikere tarmobstruksjon.
  4. Intrakranielle årsaker: Typisk kvalme og oppkast om morgenen, gjerne assosiert med hodepine. Dette er best forenlig med økt intrakranielt trykk. Nakkestivhet kan finnes ved meningeal affeksjon.
  5. Corticale årsaker: Kvalme og oppkast assosiert med for eksempel angst indikerer kortikal komponent.
  6. Vestibulære årsaker: Kvalme forverret ved bevegelse og ledsaget av svimmelhet indikerer vestibulær komponent.
  7. Andre årsaker:
    • Infeksjoner: F. eks pancreatitt med epigastriesmerter som stråler mot rygg.
    • Obstipasjonsutløst: Oppblåsthet, redusert tømmingsfrekvens
    • Relatert til kakeksi og autonom svikt: Synkope-episoder, tidlig metthet.

Klinisk undersøkelse

  • Generell klinisk status
    • Inkl hydreringsstatus, ernæringsstatus/kakeksi, infeksjonstegn, smertebilde
  • Grundig og målrettet undersøkelse med tanke på hovedgruppene av årsaksmekanismer
    • Inkl munn og svelg: Candida, ulcera?
    • Inkl abdomen: Distensjon, palpable oppfylninger, klingende tarmlyder, faeces i ampullen, ascites?
    • Inkl nevrologisk undersøkelse: Papilleødem? Nevrologiske utfall?

Supplerende undersøkelser

Blodprøver er en enkel undersøkelse for å belyse visse årsaker til kvalme og bør tas rutinemessig før valg av behandling. Prøvene bør kunne belyse følgende:

  • Elektrolyttforstyrrelser (Na, K, Cl, Ca, Mg, fosfat)
  • Nyresvikt (kreatinin, urinstoff)
  • Leversvikt (bilirubin, LD, ALP, ALAT, GT, albumin)
  • Infeksjon (CRP, Lpk, diff telling)
  • Anemi (Hb)
  • Diabetes (glukose)
  • Forhøyede legemiddelkonsentrasjoner (f.eks. digitoxin, teofyllamin, karbamazepin)
  • Syre-base-forstyrrelser (blodgass)

Valg av andre supplerende undersøkelser styres av anamnese og funn ved klinisk undersøkelse og brukes for å bekrefte eller avkrefte visse årsaker til kvalme:

  • Rtg. oversikt abdomen: Aktuelt for å utelukke obstipasjon, tarmobstruksjon.
  • Ultralyd/CT abdomen
  • Gastroskopi
  • MR/CT caput: Aktuelt ved intraktabel kvalme, oppkast og delirium eller nevrologiske utfall.