Hvor skal de palliative pasientene tas hånd om?

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 5
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2285
  • ISBN - 978-82-8081-368-8
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 26.03.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 22.04.2010
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Målet med palliasjon er best mulig symptomlindring og livskvalitet for både pasienten og de pårørende. God organisering av helsetjenestene er helt nødvendig for å få dette til. Med utgangspunkt i Standard for palliasjon (10) blir organisering av palliativ virksomhet på ulike nivåer i helsevesenet og krav til ulike organisatoriske enheter omtalt i Organisering. Siden pasientene i palliativ fase tas hånd om på alle nivåer av helsevesenet, må grunnleggende palliasjon beherskes av alt helsepersonell som deltar i dette arbeidet. De fleste pasienter i en palliativ situasjon har et ønske om å kunne tilbringe mest mulig tid hjemme. Fastlege og hjemmesykepleie spiller en meget viktig rolle i den hjemmebaserte omsorgen for disse pasientene. I de aller fleste helseforetaksområdene er det dessuten etablert nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og palliasjon med spesielt fokus på kompetanse og samhandling. Hver kommune bør ha en slik ressursperson som kan bistå med råd og veiledning.

For flertallet av de palliative pasientene vil hjemmebasert omsorg alene være urealistisk. De fleste vil ha behov for et eller flere opphold på institusjon i løpet av sykdomsperioden, enten av medisinske grunner (akutt symptomforverring og/eller interkurrente tilstander) eller for avlastning. Symptombilde, problemstilling og situasjonens kompleksitet vil avgjøre hvor pasienten bør tas hånd om. Både i sykehjem og på vanlige sykehusavdelinger skal personalet beherske grunnleggende palliasjon. Det er imidlertid behov for egne sykehjemsenheter med mer ressurser og høyere kompetanse i palliativ behandling og pleie enn det som finnes på en vanlig sykehjemsavdeling. Tilsvarende vil det på sykehus være behov for personale med spesialkompetanse i palliasjon. Tverrfaglige behandlingsteam, såkalte palliative team, med base på sykehuset er sentrale i dette arbeidet. Disse teamene skal både ha konsultativ virksomhet innad på sykehuset og ambulant funksjon til pasientenes hjem og til sykehjem. De blir dermed et meget viktig bindeledd mellom 1.- og 2.-linjetjenesten. Pasienter med komplekse, palliative problemstillinger innlagt på sykehus vil bli best ivaretatt på egne palliative enheter med spesialkompetanse. Slike enheter disponerer egne senger som skal fungere som ”akuttsenger” med fokus på problemløsning, diagnostikk og behandling av symptomer/tilstander. Noen pasienter vil ha behov for behandling på en høyspesialisert enhet for palliativ medisin på 3.- linjenivå.

Et av hovedmålene for organisering av palliasjon er at pasientene til enhver tid skal ha tilgang til nødvendig kompetanse. Palliativ behandling, pleie og omsorg krever derfor samspill og samhandling på tvers av nivåene i helsevesenet. Dette blir ytterligere forsterket gjennom samhandlingsreformen (11). For å imøtekomme pasientenes og de pårørendes behov, er det dessuten nødvendig at en rekke ulike yrkesgrupper samarbeider. Individuell plan er et viktig hjelpemiddel for å skape best mulig samhandling og kontinuitet (se Kjennetegn og utfordringer ved palliasjon). En klar ansvarsfordeling er helt nødvendig når mange aktører er involvert.