Palliativ medisinsk behandling

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 5
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2285
  • ISBN - 978-82-8081-368-8
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 26.03.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 22.04.2010
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Behandlingen kan enten være rettet mot selve sykdommen (tumorrettet) eller kun være ment å ha symptomlindrende effekt (ikke tumorrettet).

Tumorrettet behandling

Tumorrettet behandling omfatter

  • kirurgi
  • strålebehandling
  • antineoplastiske medikamenter (tradisjonelle cytostatika, medikamenter med biologisk angrepsvinkel, bl.a. monoklonale antistoff og enzymhemmere)
  • endokrin terapi
  • immunterapi

Palliativ kirurgi er kort omtalt nedenfor. Nærmere omtale av aktuelle, tumorrettede behandlingsmodaliteter ved ulike kreftformer finnes ellers i de diagnosespesifikke handlingsprogrammene.

En reduksjon i kreftsvulstens størrelse vil ofte være det mest effektive middelet for å lindre plagsomme symptomer, ev. forebygge slike. I tillegg har moderne onkologisk behandling en dokumentert livsforlengende effekt for store grupper av pasienter.

Behandlingstypene som er nevnt her, benyttes alene eller i kombinasjon. Som oftest gis tumorrettet behandling sammen med andre symptomlindrende tiltak.
Det må stilles strenge krav til dokumentert effekt av tumorrettet behandling også for denne pasientgruppen.

Den onkologiske behandlingen inndeles ofte etter behandlingsintensjon:

  • kurativ
  • livsforlengende
  • palliativ, symptomforebyggende
  • palliativ, symptomlindrende

Ikke-tumorrettet behandling

Ikke-tumorrettet, medisinsk behandling gir lindring av plagsomme symptomer uten at antall kreftceller eller utbredelsen av kreftsykdommen reduseres.

Behandlingen kan deles inn i

  • medikamentell behandling
  • ikke-medikamentelle tiltak

Ikke-tumorrettet behandling kan også i en del tilfeller ha livsforlengende eller symptomforebyggende effekt (for eksempel antibiotika ved akutte infeksjoner, væskebehandling ved mental uklarhet, stenting av galleveier ved ikterus). Ideelt sett må det stilles samme krav til dokumentasjon for denne type behandling som for tumorrettet behandling.

Både tumorrettet og ikke-tumorrettet behandling må regelmessig følges opp og evalueres. Effekt og bivirkninger må nøye kartlegges og tiltakene fortløpende justeres.

Pasientene får ofte mange medikamenter i fast dosering, og flere medikamenter legges til for å behandle nyoppståtte symptomer. Pga. vekttap, endret metabolisme og/eller sviktende organfunksjon(er) er det relativt stor mulighet for bivirkninger, medikamentinteraksjoner og -intoleranse. Disse endringene kan også medføre at tidligere veltolererte medikamenter gir bivirkninger.

Palliativ kirurgi

Palliativ kirurgi er indisert når kliniske problemstillinger krever en intervensjon for å lindre symptomer ved uhelbredelig sykdom (8). Begrepet kirurgi omfatter i denne sammenheng ulike typer intervensjoner (for eksempel intervensjonsradiologi, endoskopi) i tillegg til den tradisjonelle kirurgien.
Palliative kirurgiske inngrep kan rette seg mot symptomforebygging eller symptomlindring, og vil av og til også være livsforlengende.

Gevinsten ved et kirurgisk inngrep må vurderes opp mot potensiell risiko og komplikasjoner. Muligheten for å kunne utføre et inngrep er en forutsetning for å kunne vurdere det, men ikke i seg selv en begrunnelse for å utføre det. Det er avgjørende at behandlingsvalg treffes på pasientens premisser.

Det vitenskapelige grunnlaget for palliativ kirurgi ble gjennomgått i en omfattende SMM-rapport i 2003 (9) (SMM: Senter for medisinsk metodevurdering, nå Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten). Her konkluderte arbeidsgruppen med at litteraturgrunnlaget i det vesentlige besto av små, retrospektive studier med heterogene pasientpopulasjoner, mens randomiserte studier forelå i svært liten grad. Det ble også brukt ulike definisjoner av begrepet palliativ kirurgi i artiklene som ble gjennomgått, og det ble sjelden brukt individuelle resultatmål for oppnådd behandlingseffekt i forhold til symptomer. Dette medfører at overføringsverdien til generelle, palliative pasientpopulasjoner er begrenset.