Forside   Kompetanse  

Sykepleiere

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 5
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2285
  • ISBN - 978-82-8081-368-8
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 26.03.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 22.04.2010
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Nivå B

Sykepleiere som gir behandling og pleie til kreftpasienter og andre pasienter i palliativ fase, skal forstå, ha erfaringskunnskap og handlingskompetanse i forhold til

  • kreftsykdommer og ulike behandlingsformer for kreft, samt ha grunnleggende kunnskaper om andre aktuelle pasientgrupper (f eks geriatriske og nevrologiske pasienter)
  • palliasjon som fagfelt
  • konsekvenser av sykdom og behandling for pasient og pårørende
  • rådgivning og veiledning til pasienter og pårørende og kolleger på eget arbeidssted
  • barn som pårørende og relevante systemer for å ivareta sårbare grupper/personer
  • systematisk symptomkartlegging, observasjon og evaluering
  • smertebehandling og annen symptomlindrende behandling
  • ivaretakelse av døende, inkludert diagnostisering av når pasienten er døende
  • sykepleierens rolle i tverrfaglig samarbeid
  • kommunikasjon med alvorlig syke pasienter og deres pårørende
  • reaksjoner på alvorlig sykdom
  • etiske vurderinger i forbindelse med alvorlig sykdom og livets avslutning
  • systemkunnskap – lover, rettigheter og plikter i forhold til palliative pasienter
  • betydningen av identitets-, etnisitets- og kulturforståelse i møte med lidelse
  • ivaretakelse av og støtte til pasienter/pårørende i forhold til livskvalitet, mestring og bearbeiding av sorg og kriser
  • nettverksarbeid og tverretatlig samarbeid
  • organisering av det palliative tilbudet
  • sykepleierens ansvar for koordinering av tjenestene rundt pasienten
  • helsepersonells individuelle ansvar for faglig forsvarlighet
  • å delta i prosjektarbeid i fagfeltet
  • prinsipper for kunnskapsbasert praksis

Nivå C

Kompetansekravene på dette nivået bygger på EAPCs anbefalinger for videreutdanning i palliativ sykepleie (7). Kompetanse på nivå C skal sette sykepleieren i stand til å fylle sin rolle i det palliative teamet og innebærer at sykepleieren skal

  • ha gode kommunikasjonsferdigheter
  • kunne intervenere i eksistensielle problemstillinger og hjelpe pasienten til å mestre situasjonen
  • kunne vurdere konsekvenser av alvorlig sykdom for både pasienten og familien/pårørende
  • ha inngående og oppdaterte kunnskaper og ferdigheter i kartlegging: Systematisk observasjon, dokumentasjon og evaluering av fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/ eksistensielle symptomer og behov
  • ha kunnskaper og ferdigheter i smerte- og symptomlindring
  • ha kunnskap om sykdomsutvikling og kunne bidra til et sykdomsforløp der god symptomkontroll ivaretas ved strategiske og forebyggende tiltak
  • ha en tydelig faglig identitet og kunne bidra aktivt i kliniske beslutninger
  • kunne delta i målrettet tverrfaglig samarbeid og faglige diskusjoner
  • kunne koordinere tjenester i samarbeid med andre aktører i nettverket slik at pasienter og pårørende opplever trygghet og kontinuitet
  • kunne gi råd og veiledning om kliniske problemstillinger til kolleger i og utenfor sykehus
  • kunne identifisere, reflektere over og diskutere etiske dilemmaer i palliasjon
  • ha kjennskap til organiseringen av palliative tilbud på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå
  • kunne undervise, veilede og informere om palliasjon til helsepersonell, studenter, politikere og publikum
  • ha kjennskap til etiske og metodiske prinsipper for forskning innenfor palliasjon
  • kunne finne fram til og anvende ny relevant forskningskunnskap
  • kunne initiere og delta i forskning og fagutvikling
  • ha tverretatlig forståelse og kunnskap
  • kunne anvende kunnskap om identitets-, etnisitets- og kulturforståelse i møte med lidelse
  • ha forståelse for eksistensielle problemstillinger med relevans for palliasjon, f.eks. i forhold til verdighet, integritet, anerkjennelse, makt – avmakt, avhengighet, krenkelse og sosialisering/tilpasning
  • kunne ivareta og støtte pasienter/pårørende i forhold til livskvalitet, mestring og bearbeiding av sorg og kriser

Utdanning

Nivå A: Bachelorutdanningen i sykepleie gir grunnleggende kunnskap om lindrende behandling.

Nivå B: Godkjent videreutdanning i kreftsykepleie eller palliasjon / palliativ sykepleie eller annen videreutdanning som inneholder palliasjon som hoved- eller delemne, for eksempel aldring og eldreomsorg eller intensivsykepleie. Studiet må inneholde klinisk praksis i forhold til palliasjon. Kompetansen kan også oppnås ved relevant praksis og godkjente kurs, ev. som klinisk spesialist innen fagfeltet etter kriterier fastsatt av Norsk sykepleierforbund eller gjennom kompetanseprogram for ressurssykepleiere

Nivå C: Fagspesifikk klinisk videreutdanning i palliativ sykepleie er ikke etablert i Norge. Per i dag er den mest relevante utdanning videreutdanning som nevnt under nivå B, supplert med relevante kurs og praksis fra spesialisert palliativ virksomhet.

Nivå C kan også oppnås med relevant masterutdanning med fordypning/masteroppgave i palliasjon og lang klinisk praksis innen fagområdet.

Forslag til tiltak

Nivå A: Sørge for at høyskolene/universitetene og det kliniske fagfelt samarbeider i forhold til undervisning i grunnleggende palliativ sykepleie.

Nivå B: Sørge for at palliativ sykepleie er en obligatorisk del i ramme- og fagplaner for de tidligere nevnte videreutdanningene. Omfanget av faget må tilpasses videreutdanningens målsetting. Kurs må godkjennes som meritterende i forhold til klinisk spesialist i sykepleie og følge kompetansekrav beskrevet i dette handlingsprogrammet.

Nivå C: Det anbefales å etablere en rammegodkjent, fagspesifikk videreutdanning i palliativ sykepleie. Kreftsykepleie må være en sentral del av utdanningen da majoriteten av pasientene på palliative enheter er kreftpasienter. Utdanningsprogrammet må også vektlegge kompetanse i forhold til andre pasientgrupper i behov av palliasjon.

Det må også være et tilbud om masterprogram i palliasjon, ev. med fordypning i palliasjon.

De kliniske fagmiljøene må samarbeide med utdanningsinstitusjonene i forhold til innhold i fagplaner. Videre må en utvikle fordypningskurs/-program for sykepleiere som har gjennomført de tidligere nevnte, relevante videreutdanningene. Det må legges til rette for godkjente, kliniske praksisplasser i spesialisert palliativ virksomhet i spesialist- og kommunehelsetjenesten.