Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pancreaskreft
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 4
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2559
  • ISBN - 978-82-8081-486-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.03.2017
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 17.01.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Jon Arne Søreide et al
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

De fleste pasienter med pancreaskreft har en ikke-resektabel kreftsykdom på diagnosetids­punktet; – enten på grunn av lokal avansert tumorvekst, eller på grunn av påviste fjernmetas­taser (oftest i lever, lunge, lymfeknuter eller peritoneum). Av de som blir operert, får 80–90 % tilbakefall av sykdommen (143;144). I det videre forløpet vil derfor mange pasienter få behov for palliativ behandling.

Leveutsiktene er begrenset, og median overlevelse ved metastatisk sykdom er 3–6 måneder, og 9–12 måneder ved lokalavansert sykdom (143).

En stor andel av pasienter med pancreaskreft vil i løpet av sitt sykdomsforløp ha behov for ulike palliative tiltak. Symptomer som kvalme, ikterus, ernæringsproblemer og smerter vil ofte være knyttet til obstruksjon av galleveier og/eller mage-tarm trakten. Obstruksjonen kan skyldes lokal tumorvekst eller intra-abdominal carcinomatose. Denne situasjonen fører ofte til redusert allmenntilstand. Hovedhensikten med både tumor- og symptomrettet palliativ behandling er å lindre og forebygge plager slik at pasienten kan ha en best mulig livskvalitet, og samtidig oppnå en forlenget levetid.

En multidisiplinær tilnærming er avgjørende og nødvendig for å vurdere og avhjelpe symptomer knyttet til obstruksjon av galleveier og duodenum, ventrikkelretensjon og kreftrelaterte smerter (145). I tillegg vil samarbeid med en palliativ enhet eller et palliativt ambulerende team være nyttig. Mange pasienter kan få behov for mer avansert smertebehandling i form av smerte­pumper, nevrolytisk blokade (spesielt coeliacus blokade). De subjektive plagene må alltid vurderes opp mot den mulige symptomlindring som kan oppnås, og den eventuelle risiko eller besvær en palliativ intervensjon vil innebære.

Det er et mål at pasienten i størst mulig grad skal kunne være hjemme, eller i nærheten av sitt hjem og sine pårørende, og motta nødvendig smertebehandling og omsorgstjenester der, selv om dette selvsagt ikke må gå på bekostning av annen type adekvat symptomlindring. Gode faglige vurderinger bygger på en god og åpen dialog med både pasient og pårørende.