Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Generell veileder i pediatri
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 18.10.2013
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.05.2006
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk barnelegeforening, Den norske legeforening
  • Redaktør - Claus Klingenberg
  • Publikasjonstype - Veiledere

Bakgrunn

Nesetetthet som symptom og funn bør ikke neglisjeres eller bagatelliseres. Det kan være forbundet med betydelig ubehag. Det kan gi nattesnorking, apnoeperioder, dårlig søvnkvalitet og økt dag­tretthet med de negative konsekvenser det har. Det kan også gi opphav til munnpusting og derav avvikende kraniofacial utvikling og dårligere tannstatus. Inspirasjonsluften får ikke den temperering, fukting og rensing som en passasje gjennom nesen innebærer. Den totale luftveismotstand reduseres. Dette kan ha negative konsekvenser for lungene. Vi vet også at det er en klar sammenheng mellom tette neser og astma.

Årsaker til nesetetthet

Slimhinnepatologi

  • Infeksiøse rhinitter. Akutte og kroniske (spesifikke og uspesifikke)
  • Allergiergiske rhinitter. Sesongallergi og helårsallergi
  • Andre rhinitter. Hormonell, medikamentell, irritantutløst, matvareutløst og idiopatisk rhinitt
  • Mucociliære forstyrrelser

Strukturell patologi

  • Adenoide vegtasjoner, septumdeviasjoner, nesepolypper, conchahypertrofi, fremmedlegemer, choanal atresi, neoplasmer

Utredning

Anamnese

Bør få frem opplysninger om grad av tetthet, ensidig – tosidig, varighet av symptomet, variasjoner i forhold til kroppsstilling, oppholdssted, gjøremål og årstid. Arvelig disposisjon i for­hold til allergi, utløsende faktorer, andre kjente sykdommer i området, tidligere behandling og effekt av denne samt snorking, apnoetendens og eventuell dagtretthet bør også kartlegges. Videre vil mengde og karakter av nesesekret være av interesse.

Klinisk undersøkelse

  • Fremre rhinoskopi gir informasjon om slimhinnestatus, sekret og strukturelle forhold i fremre del av nesen. Også viktig ved mistanke om fremmedlegemer
  • Bakre rhinoskopi gir informasjon om forholdene i epipharynx, spesielt aktuelt ved mistanke om forstørrede adenoide vegetasjoner.
  • Duggprøve. Ved å holde kaldt metall under nesen og observere størrelsen på duggfeltet som dannes ved ekspirasjon får en informasjon om passasjeforholdene i nesen. Spesielt nyttig ved mis­tanke om ensidig passasjehinder som fremmedlegemer og choanal atresi.
  • Direkte skopi. Barnets samarbeids-vilje og -evne avgjør om undersøkelsen skal skje i lokal bedø­velse med adrenalin/tertakain på pinner eller gaz-strimmel eller i narkose. Gir mulighet til å inspisere hele nesekaviteten og epipharynx.
  • Sondering. Innføring av mykt plastkateter gir informasjon om eventuelt passasjehinder som fremmedlegemer og choanal atresi
  • Slimhinnebiopsier. Tas langt baktil i nesen ved mistanke om mucociliære forstyrrelser.
  • Røntgen. Begrenset verdi ved vurdering av adenoide vegetasjoner. Kan vise metalltette fremmed­legemer. Brukes lite.
  • CT/MR. Ved vurdering av neoplasmer. Ellers lite aktuelt.

Behandling

Fordi behandling avgjøres av spesifikk diagnose, gis det her kun noen generelle råd og retningslinjer.

  • Skylling med isotont eller lett hypertontb  saltvann er nyttig ved tilstander som innebærer hovne slimhinner og pato­logisk sekret.
  • Antihistaminer i tablett- og sprayform har svært begrenset effekt på nesetetthet. Det samme gjelder for cromoglycat nesespray.
  • Det er ingen hodepunkter for at lokale nasale steroider brukt på riktig måte gir systemiske bivirk­ninger. Lokale bivirkninger i form av skorper og småblødninger sees kun hos noen få. Ved man­glende kontraindikasjoner bør de derfor forsøkes ved tilstander som omfatter slimhinneødem.
  • Septumdeviasjoner og hypertrofiske conchae inferiores skal i prinsippet ikke opereres før barnet er utvokst.
  • Bilateral choanal atresi opereres kort tid etter fødsel. Unilaterale ved 4–5 års alder.

Referanser

  1. Mygind, N, Naclerio RM. Allercic and non-allergic Rhinitis. Clinical aspects. 1993, Munksgaard, ISBN 87-16-109111-2.
  2. van Cauwenberge, P, Bachert, C, Passalacqua, G et al. Consensus statement on the treatment of allergic rhinitis. Allergy. 200 0;55:116–34.
  3. Cruz, AA. Common Characteristics of Upper and Lower Airways in Rhinitis and Asthma: ARIA Update, in collaboration with GA2LEN. Allergy. 2007. Suppl. 84, vol. 62.