Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Generell veileder i pediatri
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 18.10.2013
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.05.2006
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk barnelegeforening, Den norske legeforening
  • Redaktør - Claus Klingenberg
  • Publikasjonstype - Veiledere
Prosedyrer og verktøy
 

Bakgrunn

Bronkokonstriksjon etter anstrengelse er vanlig hos barn med ubehandlet astma. Exercise induced asthma (EIA) begrenser barns aktivitetsnivå og derved livskvaliteten. Tester for påvisning av EIA er således viktig. I Norge benyttes vanligvis løping på tredemølle som standardisert anstrengelses-pro­vokasjon, men testing på ergometersykkel eller såkalt «herjetest» kan også brukes. Det er lettere å få høy og jevn intensitet ved løping på tredemølle enn ved sykling.

Ved fysisk aktivitet øker ventilasjonen betydelig. Dette fører til nedkjøling og uttørring av luftveiene og derav frigjøring av en rekke mediatorer med obstruktiv effekt. Grad av bronkokonstriksjon (og derved reaksjon) påvirkes av lufttemperatur og luftfuktighet, aktivitetsform og intensitet. Et fall i FEV1 på minst 10 % etter fysisk anstrengelse sammenlignet med utgangsverdien, anføres av de fleste som en positiv test for EIA.

Indikasjon

  • Verifisere EIA
  • Vurdere effekt av forebyggende behandling med inhalasjonssteroider
  • Vurdere effekt av premedisinering
  • Forskning og utvikling

Gjennomføring av EIA-test på tredemølle

Forberedelser, utstyr og protokoll

  • Det er viktig å standardisere testlokalet, utstyr og testprotokoll (se kap. Testbetingelser)
  • Barnet bør løpe iført joggesko og lettere gym tøy (shorts og T-skjorte)

Ved fremmøte sjekkes barnet for (se kap. Testbetingelser)

  • Febril luftveisinfeksjon eller obstruktiv episode siste to uker
  • Medisinering; prinsipielt sett skal barnet testes medikamentfastende (spesielt mht. bronkodila­terende medikamenter)

Gjennomføring av provokasjonstesten

Først utføres en standard spirometri for kartlegging av basal lungefunksjon. Se kap. Lungefunksjonstesting.

  • Pasienten løper i 8 min på tredemølle (5,5 % stigning) med kontinuerlig registrering av hjertefre­kvens (pulsklokke eller EKG). Hjertefrekvensen de siste 4–6 min av anstrengelsen bør ligge så høyt som mulig og mellom 90 % og 95 % av maksimal hjertefrekvens er angitt som ønskelig verdi (220 slag/min – alder(år)). Det vesentlige er at barnet etter testleders oppfatning tar seg ut maksimalt
  • Spirometri utføres umiddelbart og deretter 3 min, 6min og 10 min etter avsluttet test. Fall i FEV1 sammenlignet med utgangsverdien registreres på hvert trinn. Dersom FEV1 ikke har nådd sin bunnverdi ved målingen 10 min etter anstrengelsen, utføres spirometri også 15 og 20 min etter avsluttet test. Ved fall i FEV1 på mer enn 30 % og/eller etter fullført testprotokoll, reverseres pasienten med standard dose korttidsvirkende b–2 agonist (se kapittel 7.2). Ny spirometri 10 min etter inhalasjon av b–2 agonist. Testleder bør skrive en kort rapport med informasjon omforhold som kan ha betydning for legens vurdering av testresultatet (innsats, koordinasjon, løpsteknikk,  pustebesvær, respirasjons­mønster, inndragninger og stridor).
Figur 7.3: Eksempel på hvordan anstrengelsesutløst astma kan se ut i em spirometri rapport. Blå kurve er utgangskurven, det vil si før anstrengelse. De lilla kurvene er målt hhv. 1-3-6-10 og 15 minutter etter avsluttet løping. Den røde kurven er målt etter reversering med salbutamol (NB: høyoppløselig bilde kan lastes ned på høyre side).

Tolkning og fallgruver

I Norge er det vanlig å definere positiv EIA test som fall i FEV1 på 10 % eller mer sammenlignet med utgangsverdien. Internasjonalt benyttes verdier mellom 10 % og 15 %. Verdien avhenger av testprotokoll og type anstrengelsesprovokasjon, og vil således kunne variere noe mellom ulike labo­ratorier. Testen har lav sensitivitet (20 %–90 %) og høy spesifisitet (60 %–100 %) i forhold til anam­nestiske opplysninger om anstrengelsesutløste luftveissymptomer. Inhalasjon av kald luft under anstrengelsen øker reaktiviteten. På grunn av lav sensitivitet, utelukker ikke negativ EIA at barnet har anstrengelsesutløst astma. Ved positiv EIA test er sannsynligheten for at barnet har astma, høy.

Testen kombineres vanligvis med en standardisert reversibilitetstest (se kap. Lungefunksjonstesting). Samlet gir dette et mer fullstendig mål på reaktiviteten (labiliteten) i luftveiene uttrykt ved endring i FEV1 fra laveste verdi etter anstrengelse til høyeste verdi etter inhalasjon av korttidsvirkende b-2 agonist.

EIA oppstår vanligvis etter anstrengelsen (2–10 min). Bortsett fra ved betydelig nedsatt lungefunk­sjon eller uttalt BHR, skyldes pustebesvær eller ventilatorisk begrensning under pågående aktivitet, oftest andre forhold enn EIA. Øvre luftveisproblematikk er en aktuell differensialdiagnose ved anstrengelsesutløst stridor (se kap. Astma bronkiale).

«Herjetest» benyttes vanligvis ved undersøkelse av EIA hos yngre barn som ikke klarer å løpe på tre­demølle. Løp i trapper, intensiv lek og hinderløype kan benyttes som provokasjon. Krav til varighet og intensitet av provokasjonen bør standardiseres. EKG (pulsklokke), tidsperiode med intensiv akti­vitet og lungeauskultasjon før – og på definerte tidspunkt etter avsluttet aktivitet (før, ved avslut­ning og etter 3, 6 og 10 min), er viktig. Objektivisering av reaktivitet med spirometri er vanskelig i denne aldersgruppen. Ekspiratoriske pipelyder ved auskultasjon av lungene og ev. unormal stigning i respirasjonsfrekvens, endring i respirasjonsmønster, inndragninger og nesevingespill, har vært benyttet. PEF-måler har også vært forsøkt.

Referanser

  1. McFadden ER, Jr., Gilbert IA. Exercise-induced asthma. N Engl J Med 1994; 330(19):1362–1367.
  2. Sterk PJ, Fabbri LM, Quanjer PH, Cockcroft DW, O`Byrne PM, Anderson SD et al. Airway responsive­ness. Standardized challenge testing with pharmacological, physical and sensitizing stimuli in adults. Report Working Party Standardization of Lung Function Tests, European Community for Steel and Coal. Official Statement of the European Respiratory Society. Eur Respir J Suppl 1993; 16:53–83.
  3. Carlsen KH, Engh G, Mork M. Exercise-induced bronchoconstriction depends on exercise load. Respir Med 2000; 94(8):750–755.
  4. [nyere referanser kommer]