Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Generell veileder i pediatri
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 18.10.2013
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.05.2006
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk barnelegeforening, Den norske legeforening
  • Redaktør - Claus Klingenberg
  • Publikasjonstype - Veiledere
Prosedyrer og verktøy
 

Bakgrunn

Provokasjonstest med metakolin brukes til kvantitativ bestemmelse av direkte bronkial reaktivitet (BR). Metakolin er en syntetisk muscarin reseptor agonist som øker tonus i glatt bronkial musku
latur ved spesifikk binding til M3-reseptorer. Inhalasjon av metakolin fører til luftveisobstruksjon både hos lungefriske og hos lungesyke. Kumulativ dose metakolin som utløser luftveisobstruksjon (angitt som et fall i FEV1 på mer enn 20 % sammenlignet med utgangsverdien) er lavere hos lungesyke enn hos lungefriske individer, og brukes som et mål på bronkial hyperreaktivitet (BHR).

Indikasjon

  • Verifisere og kvantitere bronkial hyperreaktivitet (BHR)
  • Vurdere effekt av anti-astmatisk behandling
  • Screening ved konstant allergeneksponering (oftest i voksen, yrkesrelatert medisin)
  • Forskning og utvikling

Gjennomføring

Gjennomføring av provokasjonstesten med metakolin

Forberedelser – utstyr og protokoll

  • Det finnes flere ulike forstøvere og protokoller. Uansett system, er det vesentlig med nøyaktig kalibrering av forstøver begrene og at testprotokollen er standardisert
  • Man skal ved enhver inhalasjon vite hvilken dose som gis (forstøvet volum x konsentrasjon)

Ved fremmøte sjekkes barnet for (se kapittel 7.1 – Testbetingelser)

  • Febril luftveisinfeksjon eller obstruktiv episode siste to uker
  • Medisinering; prinsippielt skal barnet testes medikament-fastende
  • Først utføres en standard spirometri for kartlegging av basal lungefunksjon (se kapittel 7.2 – Lungefunksjonstesting)
  • Metakolin-testen bør bare gjennomføres dersom FEV1 > 65 % av forventet verdi
  • Første inhalasjon er negativ kontroll – Inhalasjon av saltvann, NaCl 9 mg/ml, 10 inhalasjoner. Dersom FEV1 faller mer enn 10 % sammenlignet med basal FEV1, bør testen avbrytes og pasienten reverseres med beta-2 agonist
  • Metakolin administreres deretter ved inhalasjon, trinnvis etter en protokoll, vanligvis med cirka dobling av dosen for hvert trinn. Noen barn har en uttalt BHR og vi har derfor valgt å gi mindre enn 0,1 mikromol i den første dosen. FEV1 måles ved et fast tidspunkt (oftest 1 min) etter hver dose metakolin
  • Kumulativ dose metakolin som gir 20 % fall i FEV1 regnes ut og angis som mål på bronkial hyperreaktivitet. Dosen regnes ut ved linjær interpolasjon mellom de to siste punktene på en semilogaritmisk dose-respons kurve med dosen på x-aksen og % fall i FEV1 på y-aksen. PC-baserte spirometere har et program for slike utregninger. Svaret uttrykkes som PD20FEV1 i mikromol metakolin
  • Testen avsluttes når FEV1 har falt med minst 20 % eller når høyeste dose metakolin anført i protokollen er inhalert selv om FEV1 ikke har falt med 20 %
  • Pasienten reverseres med standard dose korttidsvirkende beta-2 agonist (se kapittel 7.2 – Lungefunksjonstesting)

Gradering av BHR, tolkning og fallgruver

Graden av bronkial reaktivitet vurderes ut fra hvilken dose metakolin som kreves for å indusere en obstruktiv respons. Jo lavere samlet dose som kreves for å indusere et fall i FEV1 på 20 % (metakolinreaktivitet), jo mer «overfølsomme» er luftveiene. Det benyttes ulike grenseverdier, «cut-off-doser», for å definere en test som positiv. Mange angir respons før 6 til 8 mikromol som positiv test. De fleste protokoller avsluttes ved 16–32 mikromol og fravær av respons ved slike doser anføres som negativ test. For lave «cut-off-doser» vil kunne klassifisere astmatikere som «falsk negative». Ved grenser som angitt over, vil de aller fleste astmatikere reagere positivt. Høyere «cut-off-doser» vil øke testens sensitivitet overfor lungesyke, men klassifisere et økende antall lungefriske som «falsk positive». Det er viktig å være oppmerksom på at barn med cystisk fibrose, premature, barn med immunsvikt og barn med andre kroniske lungesykdommer har økt metakolin følsomhet. Det er angitt positiv PD20 test hos 8–33 % i symptom-negative barne-populasjoner.

Måten begrene kalibreres på, utstyret (partikkelstørrelse, flow og tid, «svinn» (rest av forstøvervæske i kammer og slangesystem)) og barnets respirasjonsmønster er viktige feilkilder. Dette vil påvirke sammenhengen mellom gitt dose og respons.

Testens reproduserbarhet øker med testleders erfaring. Dersom vi i Norge benyttet et lite antall forstøversystemer og enhetlig kalibreringsmåte, ville tester foretatt på samme person ved ulike institusjoner bli mer sammenlignbare.

En måte å gradere BHR på er

1. Betydelig: Positiv test etter inhalasjon av mindre enn 0,5 mikromol metakolin
2. Moderat: Positiv test etter inhalasjon av 0,5–2 mikromol metakolin
3. Mild: Positiv test etter inhalasjon av 2–8 mikromol metakolin
4. Meget mild: Positiv test etter inhalasjon av 8–16 (22) mikromol metakolin


Referanser

  1. Yan K, Salome C, Woolcock AJ. Rapid method for measurement of bronchial responsiveness. Thorax 1983; 38(10):760-7652.
  2. Nieminen MM, Lahdensuo A, Kellomaeki L, Karvonen J, Muittari A. Methacholine bronchial challenge using a dosimeter with controlled tidal breathing. Thorax 1988; 43(11):896-9003.
  3. O´Connor G, Sparrow D, Taylor D, Segal M, Weiss S. Analysis of dose-response curves to methacholine. An approach suitable for population studies. Am Rev Respir Dis 1987; 136(6):1412-1417.
  4. Godfrey S, Springer C, Bar-Yishay E, Avital A. Cut-off points defining normal and asthmatic bronchial reactivity to exercise and inhalation challenges in children and young adults. Eur Respir J 1999; 14(3):659-668
  5. Boulet LP. Asymptomatic airway hyperresponsiveness: a curiosity or an opportunity to prevent asthma? Am J Respir Crit Care Med 2003 Feb;167(3):371-8.