Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Generell veileder i pediatri
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 18.10.2013
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.05.2006
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk barnelegeforening, Den norske legeforening
  • Redaktør - Claus Klingenberg
  • Publikasjonstype - Veiledere
Prosedyrer og verktøy
 

Lungefunksjonstesting påvirkes av eksterne forhold som man må ha kontroll over.

Følgende testbe­tingelser anbefales

Temperatur

Romtemperaturen bør ligge mellom 20 og 25 °C.

Luftfuktighet

Økt luftfuktighet reduserer reaktiviteten for anstrengelse hos barn med anstrengelsesutløst astma. Relativ luftfuktighet ved romtemperatur mellom 20 og 25 °C bør ikke overstige 50 %.

Infeksjoner

Virusinfeksjoner gir ofte bronkokonstriksjon og økt reaktivitet hos barn med astma. Vi provoka­sjonstester sjelden barn de første to ukene etter febrile øvre luftveisinfeksjoner.

Basale lungefunksjons tester kan selvsagt utføres i denne perioden og gi nyttig tilleggsinformasjon.

Allergen påvirkning

Allergen påvirkning gir bronkokonstriksjon og økt reaktivitet hos allergiske barn med astma. Med mindre det foreligger en klar problemstilling, provokasjonstester vi sjelden barn som åpenbart er under påvirkning av allergen(er) de er responsive overfor, eksempelvis pollenallergikere midt i pol­lensesongen. Basale lungefunksjons tester kan selvsagt utføres og gi nyttig tilleggsinformasjon

Astmatiske episoder

I forløpet etter en obstruktiv episode er bronkial hyperreaktivitet vanlig. Provokasjonstesting bør utsettes i minst 2 uker etter definert episode. Basale lungefunksjons tester kan selvsagt utføres og gi nyttig tilleggsinformasjon.

Medisinering

Bronkodilaterende medikamenter vil påvirke alle basale lungefunksjonsverdier dersom testpersonen er responsiv. Medikamentene vil dessuten virke beskyttende ved provokasjonstester og derved påvirke resultatet. Pasienter bør derfor komme til utredning fastende mht medikamenter med bron­kodilaterende effekt. Unntaket kan være tester for anstrengelses utløst astma, der det er meningsfylt å teste ut i hvilken grad barnet er beskyttet mot anstrengelsesutløst bronkokonstriksjon med et defi­nert medikament regime. Medikamentfaste gjennomføres hos oss ved at barnet ikke skal ha inntatt anførte medikament i spesifiserte tidsintervall før teststart:

  1. beta–2 agonist til inhalasjon siste 8 timer
  2. beta–2 agonist per os siste 12 timer
  3. Langtidsvirkende b–2 agonist (også kombinasjons-preparater) siste 48 timer
  4. beta–2 agonist per os depot-tabletter siste 72 timer
  5. Atrovent eller Lomudal siste 8 timer
  6. Theophyllin i form av tabletter eller klyster siste 72 timer
  7. Leukotrien antagonister siste 48 timer
  8. Inhalasjonssteroider kan taes som vanlig

Standardisering

Ved ethvert lungelaboratorium skal det foreligge testprotokoller som i detalj beskriver de testene som benyttes og handlingsplaner som beskriver nødvendige tiltak dersom det oppstår alvorlige reak­sjoner.

Repeterbarhet av spirometri

Dette er avgjørende ved oppfølging av pasienter over tid og ved intervensjonstester (reversering og provokasjon). Repeterbarhet avgjøres av kvalitet og vedlikehold av utstyr og av erfaringen til test­leder. 2 standard deviasjoner (SD) for forskjeller mellom repeterte målinger av FEV1 bør ikke over­stige ca. 8–10 % av de målte verdiene i et godt laboratorium.

Ved intervensjonstester må man sørge for at intervensjonen (bronko-dilatator eller bronko-kon­striktor) gis på en standardisert måte (dose og utstyr) med høy repeterbarhet.

Førstehjelp

I sykehus laboratorier der det drives provokasjonstesting med farmakologiske stoffer og/eller aller­gener, bør oksygen og korttidsvirkende b–2 agonist til inhalasjon være tilgjengelig. Ansatte i labora­toriet bør beherske basal hjerte-lungeredning hos barn og lege med slik kunnskap bør til enhver tid være tilgjengelig.

Vedlikehold

Rutiner for vedlikehold av alt testutstyr er viktig. Ettersyn av utstyret som er utsatt for slitasje bør gjennomføres regelmessig, teknisk kalibrering i henhold til anbefaling ved fabrikant og biologisk kalibrering med lungefriske kontroller bør skje regelmessig for å redusere risikoen for målefeil.

Referanser

  1. Sterk PJ, Fabbri LM, Quanjer PH, Cockcroft DW, O`Byrne PM, Anderson SD et al. Airway responsive­ness. Standardized challenge testing with pharmacological, physical and sensitizing stimuli in adults. Report Working Party Standardization of Lung Function Tests, European Community for Steel and Coal. Official Statement of the European Respiratory Society. Eur Respir J Suppl 1993;16:53–83.