Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Generell veileder i pediatri
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 18.10.2013
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.05.2006
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk barnelegeforening, Den norske legeforening
  • Redaktør - Claus Klingenberg
  • Publikasjonstype - Veiledere
 

Indikasjon for blodtrykksmåling hos barn?

Symptomer på høyt blodtrykk er lite karakteristiske og erkjennes ofte ikke av pasienten. Alle barn med mistenkt eller kjent nyresykdom eller hjertesykdom skal regelmessig kontrollere sitt blodtrykk. Det anbefales å kontrollere blodtrykk hos barn med langvarig hodepine. Hos pasienter med mis¬tanke om koarktasjon av aorta eller som er operert for koarktasjon bør blodtrykksmåling foretas både på armer og bein og blodtrykksmåling under belastning bør også være en del av den rutine¬messige oppfølgingen.

Er det blodtrykket vi har målt korrekt?

Ved de fleste norske barneavdelinger bruker en automatiske blodtrykksapparat, bygd på oscillome¬trisk prinsipp. Disse synes å være like pålitelige som manuelle og det eneste brukbare alternativet hos barn under 1 år.

Se til at innerballongen og gummislanger er intakte. Innerballongen i blodtrykksmansjetten skal ha en bredde på 40 % av overarmens omkrets, målt midt mellom olecranon og acromion.
Blodtrykket måles på høyre arm med pasienten sittende og med god støtte for albuen slik at antecu¬bital fossa er i hjertenivå. Målingen bør foregå i et rolig miljø og barnet bør om mulig sitte i ro i 3–5 minutter før blodtrykket måles. Gjenta målingen 4 ganger. Første måling forkastes og de reste¬rende tre midles. Det er viktig at apparatet ikke slåes av mellom målingene, da apparatet husker de siste målingene og en unngår da at mansjetten blåses unødvendig høyt opp. Dersom en bruker et manuelt blodtrykksapparat palperes radialispuls samtidig med at en blåser luft i blodtrykksman¬sjetten for å forsikre seg om at trykket overstiger systolisk trykk med minimum 20 mmHg. Korot¬koff´s lyd 1 (K1) er når en først hører pulsering med stetoskopet plassert over arteria brachialis. Dette markerer det systoliske blodtrykket. Diastolisk blodtrykk er karakterisert med K5 hvor all lyd forsvinner helt. Målingen gjentas 2 ganger og verdiene midles.

24-timers ambulatorisk blodtrykksmåling kan være aktuelt dersom en mistenker «white coat»-hypertensjon eller hos barn med borderline hypertensjon. Apparatet bør kunne angi hjertefrekvens og systolisk, diastolisk og middel blodtrykk for hele opptaksperioden og for dagtid og nattetid separat. Det bør også ha programvare med mulighet for å beregne hvor stor andel av målingene som ligger over et definert systolisk og/eller diastolisk trykk.

Blodtrykksmåling under belastning er beheftet med mye tekniske problemer og krever nitid plasse¬ring av mansjett og mikrofon.

Hva er normalt blodtrykk hos barn?

Tilgjengelige percentilskjema for blodtrykk hos barn tar hensyn til alder, kjønn og høyde. Tabell 1 viser 90 og 95 percentil for systolisk og diastolisk blodtrykk hos jenter og gutter med 50 percentil for høyde. En kan legge til 2–4 mmHg ved 95 percentil for høyde og trekke fra 2–4 mmHg ved 5 percentil for høyde. For fullstendige referanseverdier for diastolisk og systolisk blodtrykk, samt referanseverdier for blodtrykk hos spedbarn og ambulatorisk blodtrykk henvises til angitt litteratur.

  Alder 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17
  Perc
Jenter
SBT 90 100 102 103 104 106 107 109 111 113 115 117 119 121 122 124 125 125
  95 104 105 107 108 110 111 113 115 117 119 121 123 125 126 128 128 129
DBT 90 54 58 62 65 67 69 70 71 73 74 75 76 78 79 79 80 80
  95 58 62 66 69 71 73 74 75 77 78 79 80 82 83 83 84 84
Gutter
SBT 90 98 102 105 107 108 110 111 112 113 115 117 119 122 125 127 130 133
  95 102 106 109 111 112 114 115 116 117 119 121 123 126 128 131 134 136
DBT 90 53 57 61 64 67 70 72 73 74 75 76 77 77 78 79 81 83
  95 57 61 65 68 71 74 76 77 79 80 80 81 82 82 83 85 87

Tabell 1: 90 og 95 percentil for systolisk (SBT) og diastolisk (DBT) blodtrykk hos jenter og gutter 1 til 17 år, med 50 per¬centil for høyde

Hos barn er det først og fremst systolisk hypertensjon som er kjent å gi skade på endeorgan. Systo¬lisk blodtrykk under 90 percentil er normalt, blodtrykk mellom 90–95 percentil krever behandling dersom det påvises skade på endeorgan, ellers kun regelmessig kontroll. Systolisk blodtrykk over 95 percentil er behandlingskrevende.
Ved 24-timers ambulatorisk blodtrykksmåling er gjerne middel blodtrykk noe lavere enn det en måler enkeltvis. Det er normalt med et fall i blodtrykk nattestid.
Blodtrykksmåling under belastning viser normalt en tilnærmet lineær stigning i systolisk blodtrykk, som normalt ikke overstiger 230 mmHg. Det diastoliske blodtrykket stiger lite eller ikke i det hele tatt.

Litteratur

  1. Webb N et al. Clinical and paediatric nephrology. Oxford 2003
  2. Update on the 1987 Task Force Report on High Blood Pressure in Children and Adolescents. Pediatrics 1996;98;649-58.
  3. Park et al. Accuracy of blood pressure measurements by the Dinamap monitor in infants and children. Pediatrics 1987;79:907-14.
  4. de Swiet M et al. Systolic blood pressure in a population of infants in the first year of life: the Brompton study. Pediatrics 1980;65:1028-35.
  5. Wühl W et al. Distribution of 24-h ambulatory blood pressure in children: normalized reference values and role of body dimensions. J Hypertens 2002:20;1995-2007