Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Generell veileder i pediatri
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 18.10.2013
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.05.2006
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk barnelegeforening, Den norske legeforening
  • Redaktør - Claus Klingenberg
  • Publikasjonstype - Veiledere

Bakgrunn

Fra 1955 ble endokardittprofylakse anbefalt fra AHA (American Heart Association). Det siste tiåret har det skjedd store endringer i internasjonale og nasjonale (ref 2) retningslinjer, og gruppen pasienter som anbefales profylakse er snevret inn. De britiske NICE guidelines (ref 3) har gått så langt at de ikke lenger anbefaler endokardittprofylakse til noen pasienter.

Anbefalingen i denne oppdaterte versjonen i Generell Veileder i Pediatri følger ESC anbefalingene fra 2009 (ref 1). Endokardittprofylakse anbefales nå kun til en liten gruppe av hjertepasienter med høyest risiko for både endokarditt og dens konsekvenser.
Den beste profylaksen er god munnhygiene som anbefales til alle hjertepasienter. Pasienter med transplantert hjerte vurderes individuelt og får beskjed ved oppfølgingene sentralt.

Tilstander der endokardittprofylakse anbefales:

  1. Tidligere gjennomgått endokarditt.
  2. Alle slags kunstige klaffer (også biologiske) eller innsatt kunstig materiell ved klaff reparasjon (f. eks. monocusp)
  3. Medfødt hjertefeil, dersom:
    1. Ukorrigerte cyanotiske hjertefeil (f. eks. Fallot) (meget sjeldent tannbehandling)
    2. Vedvarende palliative kirurgiske forbindelser til lungene (shunter)
    3. Første 6 måneder etter hjertekirurgi eller kateterintervensjon dersom det er brukt kunstig materiell.
    4. Opererte hjertefeil med restdefekter direkte lokalisert ved innsatt kunstig materiell (f.eks. VSD ved Gore-Tex patch, rest ASD ved Amplatzer-propp eller fenestrering ved TCPC)

Prosedyrer der endokardittprofylakse anbefales

  • Tannbehandling: Ekstraksjon, fjerning av tannstein, manipulering av rotkanaler, periapicale regioner og perforasjon av munnslimhinne, dvs. all blodig tannbehandling.

Andre tiltak

  • Kirurgi på infisert vev krever en antibiotisk behandling som dekker for infeksjoner med stafylokokker (spes. respirasjonstrakt, hud og bevegelsesapparat for eksempel kloxacillin eller cefalosporin), streptokokker (spes. hud og bevegelsesapparat) og evt. enterokokker (spes. gastrointestinal og genitouretral for eksempel en aminopenicllin). Antibiotikavalget bør skje etter resistensbestemmelse.
  • Hjerte- og karkirurgi. Profylakse gis direkte før prosedyren og avsluttes som regel etter 48 timer. God eller sanert tannstatus anbefales før prosedyren.
  • Det frarådes fra å få Piercing og Tattoo.
  • Invasive prosedyrer under sterile forhold.  Stell og innsettelse av venøs tilgang, CVK krever først aseptiske tiltak. Opptil 30 % av endokardittene er iatrogene.

Anbefalt antibiotikaprofylakse

Generelt: (Tannbehandling)

  • Peroral antibiotikaprofylakse er tilstrekkelig for alle pasienter. Parenteral profylakse gis når peroral ikke kan gis.
  • Peroral profylakse gis 1 time før prosedyrestart. Parenteral gis 30 min. før prosedyrestart, evt. ved innledning av anestesi.
  • Èn dose er nok.

Standard antibiotikaprofylakse: (Tannbehandling)

  • Peroralt: Amoxicillin 50 mg/kg (maks 2 g) 1 time før prosedyre.
  • Parenteralt: Ampicillin 50 mg/kg (maks 2 g) 30 min. før prosedyre.
  • Peroralt: Clindamycin 20 mg/kg (maks 600 mg) 1 time før prosedyre.
  • Parenteralt: Clindamycin 20 mg/kg (maks 600 mg) 30 min. før prosedyre. Alternativt: Ceftriaxon 50 mg/kg iv. OBS: Ceftriaxon skal ikke benyttes ved kjent straksallergi mot penicillin.

Referanser/litteratur

  1. Habib G et al. Guidelines on the prevention, diagnosis, and treatment of infective endocarditis (new version 2009): the Task Force on the Prevention, Diagnosis, and Treatment of Infective Endocarditis of the European Society of Cardiology (ESC). Endorsed by the European Society of Clinical Microbiology and Infectious Diseases (ESCMID) and the International Society of Chemotherapy (ISC) for Infection and Cancer. Eur Heart J. 2009;30:2369-413.
  2. Kommentar fra Norsk kardiologisk selskap: NCS – kvalitetsutvalget Guidelines on the Prevention, Diagnosis, and Treatment of Infective Endocarditis (New Version 2009)
  3. Wilson W et al. Prevention of infective endocarditis: guidelines from the American Heart Association: a guideline from the American Heart Association Rheumatic Fever, Endocarditis, and Kawasaki Disease Committee, Council on Cardiovascular Disease in the Young, and the Council on Clinical Cardiology, Council on Cardiovascular Surgery and Anesthesia, and the Quality of Care and Outcomes Research Interdisciplinary Working Group. Circulation. 2007;116:1736-54. Erratum in: Circulation. 2007;116:e376-7.
  4. NICE clinical guideline 64. Antimicrobial prophylaxis against infective endocarditis in adults and children undergoing interventional procedures. Mars 2008. http://guidance.nice.org.uk/CG6
  5. Baddour LM et al. Update on cardiovascular implantable electronic device infections and their management: a scientific statement from the American Heart Association. Circulation. 2010;121:458-77.