Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Generell veileder i pediatri
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 18.10.2013
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.05.2006
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk barnelegeforening, Den norske legeforening
  • Redaktør - Claus Klingenberg
  • Publikasjonstype - Veiledere

Bakgrunn

Forekomst

Prevalensen av alvorlig hypertensjon er sannsynligvis ca. 0,1 %.

Definisjon og inndeling

Hypertensjon (HT) hos barn er angitt som blodtrykk over 95 percentilen i forhold til alder, kjønn og høyde (Tabell 1). Kroppsstørrelse er den viktigste faktor for blodtrykk hos barn og ungdom. Døgnva¬riasjon, emosjonelt stress, aktivitet versus hvile og fysiologisk økning i blodtrykk med alder må vektlegges ved diagnostikk. HT kan deles i primær/essensiell form med ukjent årsak og sekundære former. Jo yngre barna er, jo større sjanse er det for sekundær hypertensjon, og årsakene kan ofte behandles. Primær HT er sjelden før 10 års alder.

Tabell 1. Definisjon og klassifikasjon av hypertensjon hos barn og ungdom

Klassifisering Systolisk og/eller diastolisk percentil
Normalt < 90 percentil
Høy normal ≥ 90 – < 95 percentil
  95–99 percentil + 5 mm Hg
Stadium 1 HT 95–99 percentil + 5 mm Hg
Stadium 2 HT > 99 percentil + 5 mm Hg

Diagnostikk og utredning

For måling av blodtrykk (BT), se kapittel Blodtrykksmåling hos barn. Normalverdier er basert på auskultatorisk metode. Oscillometrisk metode har større variasjon og gir ofte høyere verdier. Slike målinger skal derfor verifiseres med auskultatoriske målinger. Det er viktig å undersøke for bilyder forenlig med koarktasjon av aorta eller nyrearterie stenose. 

Tabell 2. Anamnese og symptomer ved hypertensjon hos barn og ungdom

Familieanamnese HT, hjerte-, kar- eller cerebrovaskulær sykdom, diabetes, dyslipidemi, overvekt, arvelig nyresykdom (polycystisk), arvelige endokrine sykdommer (feochromocytom, glucocorticoid  aldosteronisme, multiple endokrine neoplasier type 2, von Hippel Lindau) eller syndromer associert med hypertensjon (nevrofibromatose).
Sykehistorie

Prenatalt: Fødselsvekt, gestasjonsalder, oligohydramnion, anoksi, navlearteriekateterisering.
Tidligere sykdommer: UVI, nyre eller urologiske sykdommer, hjertesykdommer, endokrine sykdommer, nevrologiske sykdommer eller vekstretardasjon.

Symptomer som tyder på sekundær hypertensjon Dysuri, tørste/polyuri, nokturi, hematuri, ødemer, vekttap, failure to thrive, palpitasjoner, svette, feber, blekhet, rødme, kalde ekstremiteter, intermitteriende claudicatio, virilisering, primær amenore eller mannlig pseudohermafroditisme.
Symptomer som tyder på organskade Hodepine, epistaksis, svimmelhet, synsforstyrrelser, slag eller dyspne
Søvn historie Snorking, apne eller dagtrøtthet
Risikofaktorer Manglende fysisk aktivitet, diettvaner, røking og alkohol
Medikamentinntak Antihypertensiva, steroider, antidepressiva, antipsykotika, p-piller
Graviditet  

 

Høyde, vekt, BMI

 

Funn forenlig med syndromer?

 Nevrofibromatose, Klippel-Trenaunay-Weber, Turner, Marfan, Williams, hyperthyreose, Cushing, Lupus, kongenitt binyrebarkhyperplasi, von-Hippel-Lindau.

Kardiovaskulær undersøkelse

Puls og BT målinger på alle 4 ekstremiteter, bilyder fra hjerte, abdomer, flanke, rygg, nakke eller hode, eller hjertesvikttegn.

Abdomen

Oppfylninger; Wilms tumor, nevroblastom, feokromocytom, polycystisk nyresykdom, hepatosplenomegali

Nevrologisk undersøkelse

Oftalmoskopi, hjernenerveundersøkelse (VII), nevrologiske funn inklusiv hjerneslag

 

Tabell 4. Laboratorieundersøkelser ved hypertensjon hos barn og ungdom

Rutineundersøkelser hos alle hypertensive barn
Blodprøver: Hematologiske prøver, Na, K, Ca, kreatinin, fastende blodsukker, serum lipider (kolesterol, LDL, HDL, fastende triglycerider).
Urin prøve: Stiks samt kvantitering av mikroalbuminuri og proteinuri.
Renal ultralyd, Rtg thorax, EKG og ekkokardiografi.

Tilleggsundersøkelser:
Plasma renin og aldosteron, urin og plasma katekolaminer, urin fri cortisol.

Mer avanserte tilleggsundesøkelser avhengig av funn over:
Captopril isotop studier, nyrevene renin, renal angiografi og CT/MR av urinveier. Urin steroider og komplekse endokrinologiske undersøkelser.  Molekylærgenetiske studier.

 

Tabell 5. Spesifikke undersøkelser som kan være aktuelle ved mistenkt sekundær hypertensjon hos barn og ungdom

Kronisk nyresykdom Protein, erytrocytter og sylindre i urin
Serum kreatinin og kalium
Renal ultralyd
99Tc dimerkaptosuccinylsyre (DMSA) scintigrafi
Renovaskulær sykdom

Renal ultralyd m/doppler av nyrearterier
Nyre scintigrafi
MR angio av nyrekar
Renal angiografi

Feokromocytom og paragangliom 24 t urin/spot urin og plasma katekolaminer eller metanephriner
MR abdomen
I 123 metaiodbenzylguanidine
Primær aldosteronisme Plasma renin, plasma aldosteron 
Cushing syndrom  Plasma cortisol (kl. 08–20), ACTH
Evt. 24 timers urin fri cortisol
Koarktasjon Rtg thorax, ekkokardiografi, evt MR av aortabuen eller  aortografi
Arvelige tilstander DNA testing 
Medikamentindusert P-piller, glukocortikosterioder, anti-inflammatoriske medikamenter, sympatikomimetika, erytropoetin, cyclosporin, tacrolimus, kokain, steroider 
Hypertyreose TSH, FT3, FT4
Medfødt binyrebark hyperplasi Se avsnitt 2.13

Behandling og oppfølging 

Behandlingen av sekundær HT rettes mot årsak.
Vedvarende HT behandles som primær HT.

Ikke-farmakologiske behandlingsprinsipper

Viktigste tiltak er vektreduksjon, økt fysisk aktivitet, lavt saltinntak, unngå røy¬king og p-piller. Disse rådene gjelder også ved blodtrykk mellom 90 og 95 percentil og gjelder og ved  medikamentell behandling.

Målsetting: BMI < 85 percentil: Oppretthold BMI. BMI: 85–95 percentil: Oppretthold vekt hos barn, reduksjon hos ungdommer til < 85 percentil. BMI > 95 percentil: Gradvis vektreduksjon (1–2 kg/mnd) til < 85 percentil. 

Medikamentell behandling

Indikasjon for langvarig medikamentell behandling er familiehistorie på tidlig komplikasjoner til HT, påvist organskade (øye, hjerte, nyre, CNS) eller symptomer på HT.

 Prinsipper for behandling:
1. Monoterapi , lav startdose
2. Hvis ikke effekt etter 4–8 uker, øk til maksimal dose.
3. Ved manglende effekt eller bivirkninger, skift til annen medikamentklasse
4. Hvis ikke effekt, kombiner flere medikamenter. Ofte nødvendig ved moderat og alvorlig HT. 

Tabell 6. Perorale startdoser for noen utvalgte medikamenter for behandling av hypertensjon hos barn og unge

 

Gruppe

Medikament

Startdose*

(mg/kg/døgn)

Maks dose*

(mg/kg/d)

Doser

per døgn*

Diuretika

Furosemid

Nyfødte: 0,5–2

1 mnd–12 år: 0,5–2

 

12 (max 80 mg)

1–2

2–3

Bumetanid

Nyfødte: 0,015 – 0,05

1 mnd–12 år: 1 mg/d

 

5 mg/d

1–4

1–3

Spironolacton

Nyfødte: 1–2

1 mnd–12 år: 1–3

9

9

1–2

1–2

Betablokkere

 

Propranolol

 

Nyfødte: 0,75

1 mnd–12 år: 0,75–3

2

5

3

3

Metoprolol

Metoprolol depot

1,0

0,5–1

8 (max 400 mg)

1–2

1

Atenolol

0,5–2

 

1 (2)

Kalsiumkanal blokker

Nifedipin

0,6–1

3 (max 90 mg)

3

ACE-hemmere

Captopril

Nyfødte: Testdose 0,01–0,05. Deretter 0,01–0,05

 

1 mnd–4 år: Testdose 0,1 (max 6,25 mg), deretter 0,3–0,9

 

5–12 år: 0,3–0,9

2

 

 

4

 

 

6

2–3

 

 

2–3

 

 

2–3

Ramipril

2,5–6 mg/d

 

1

Enalapril

0,1

1

1–2

Angiotensin –reseptorblokker

Losartan

 

 

 

Valsartan

Vekt 20–50 kg: 0,7 (max 25 mg)

Vekt > 50 kg: 50 mg/d

 

 

50 mg/d

 

1,4 (max 100 mg)

 

1

 

1

1

Medikamentvalg og målsetting

Første valg har lenge vært diuretika eller betablokker. Betablokker bør unngås ved diabetes og astma, men bør velges først ved hyperdynamisk HT eller hypertyroidisme. ACE-hemmere og kalsiumantagonister kan også brukes som første valg. ACE-hemmere og angiotensin reseptor blok¬kere er første valg ved kronisk nyresykdom, ved forhøyet reninaktivtet og ved nyrearteriestenoser. Ved diabetes og nyresykdom er det ofte nødvendig med tidlig  kombinasjonsterapi. For mer detaljer se referanse 3, tabell 7. Målet er å komme under 90 percentilen i BT. Ved nyresykdom uten proteinuri er behandlingsmål < 75 percentil og, med proteinuri < 50 percentil.

Litteratur og referanser

  1. National High Blood Pressure Education Program Working Group on High Blood Pressure in Children and Adolescents. The fouth report on the diagnosis, evaluation, and treatment of high blood pressure in children and adeolescents. National Heart, Lung , and Blood Institute, Bethesda, Maryland. Pediatrics 2004;114:109-114.
  2. Mancia G, De Baker G, Dominiczak A et al. Guidelines for the management of arterial hypertension: The Task Force for the Management of arterial Hypertension of the Eruropean Society of Hypertension (ESC) and of the Eruropean Society of Cardiology (ESC) J Hyperten 2007;25:1105-1187.
  3. Lurbe E, Cifkova RT, Cruickshank JK et al. Management of high blood pressure in children and adolescentss: recommendataions of the European Society of Hypertension. J Hypertens 2009;27:1719-1742.
  4. Munkhaugen J, Lydersen S, Wideroe TE, Hallan S. Blood pressure reference values in adolescents: methodological aspects and suggestions for Northern Europe tabels based on the North Trondelag Health Study II. J Hypertension 2008;26:1912-1918.
  5. Simonetti G, Rizzi M, Donadini R, Bianchetti MG. Effects of antihypertensive drigs on blood pressure and proteinuria in childhood. J Hypertension 2007;25:2370-2376
  6. Batisky DL, Sorof JM, Sugg J et al. Petdiatric Hypertension Investigators. Efficacy and safety of extended release metoprolol succinate in hypertensive children 6 to 16 years of age: a clinical trial experience. J Pediatr 2007;150:134-139.
  7. Flynn JT, Meyers KE, Neto JP et al. Pediatric Valsartan Study Group. Efficacy and safety of the angiotension receptor blocker valsartan in children with hypertension aged 1 to 5 years. Hypertension 2008;52:222-228.