Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Generell veileder i pediatri
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 18.10.2013
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.05.2006
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk barnelegeforening, Den norske legeforening
  • Redaktør - Claus Klingenberg
  • Publikasjonstype - Veiledere
 

Bakgrunn

Definisjon

5 erytrocytter per felt, + på stix, eller mer. Men disse tallene er ikke absolutte og vil variere etter hvor konsentrert og fersk urin er. Spor og ofte + på stix er ikke signifikant.

Årsaker til mikroskopisk og makroskopisk hematuri

I de fleste tilfeller er årsaken til hematuri åpenbar eller diagnosen stilles raskt ved hjelp av ultralyd (UL) eller urinstix. Ved hematuri ledsaget av proteinuri, henvises til kapitelet om proteinuri.

-1- Nefrologiske årsaker -2- Urologiske årsaker
IgA nefritt (Berger sykdom) UVI: bakteriell, viral, schistosoma
Akutt post-streptokokk glomerulonefritt Urinveisstein
Henoch Schönlein glomerulonefritt Hyperkalsiuri
Alport syndrom Hyperuraturi
Tynn glomerulus membran nefropati Tumor: nyre, blære
Andre kroniske eller akutte glomerulonefritter Trauma
Tubulointerstisiell nefritt Cyclofosfamid
Aut. dominant polycystisk nyresykdom Obstruksjon
Sigdcelle anemi Idiopatisk uretrorragi
Feberbetinget hematuri  
Fysisk anstrengelse -3- Idiopatisk
Arteriovenøse malformasjoner  
Trombose: nyrearterie, nyrevene  

De mest aktuelle årsakene ved vanskelig diagnose

IgA nefritt (Berger): Vanligst hos barn er kronisk isolert mikroskopisk hematuri og residiverende makroskopisk hematuri, ofte i forbindelse med akutt øvre luftveisinfeksjon. Kan være vanskelig å skille fra urologisk hematuri.
Tynn glomerulus basalmenbran (GBM) nefropati: Mikroskopisk, av og til makroskopisk hematuri, uten proteinuri. Ofte familiær, autosomal dominant. Vanligvis god prognose.
Alport syndrom: Sjelden, men må vurderes hver gang. Familiær anamnese i 80 % av tilfeller: slekt med hematuri, nyresvikt, nedsatt hørsel.
Fysisk anstrengelse kan være årsak til mikroskopisk hematuri, men sjelden makroskopisk hematuri.
Hyperkalsiuriuten nyrestein er hyppig årsak til mikroskopisk, sjelden til makroskopisk
hematuri. Man tror at små krystaller forårsaker blødning fra slimhinner. Se og kap. 10.10.
Hyperuraturi:Sjeldnere årsak til hematuri enn hyperkalsiuri. Samme mekanisme.
Tumor: Malign tumor oppdages ved UL. Obs! god UL av blære er nødvendig for å utelukke rhabdomyosarkom av blæren.
Nyrevenetrombose: Hyppigst hos nyfødt, UL kan være normalt, viktig med doppler U.S.
Nyrearterie trombose: Oftest hos nyfødt med kateter.
Idiopatisk uretrorragi: Prepubertære gutter med residiverende terminal makroskopisk hematuri eller uretrablødning mellom miksjonene. Ofte negativ cystoskopi.

Utredning og diagnostikk

Transitorisk, idiopatisk isolert mikroskopisk hematuri er hyppig. Derfor er det vanlig å utrede kun hvis vedvarende mikroskopisk hematuri.
Makroskopisk hematuri utredes fra første episode.

Standard utredning

Urin-mikro, evt. urin-filtrering, erytrocytt morfologi, protein/kreatinin-ratio, albumin/kreatinin-ratio, kalsium/kreatinin-ratio, uraturi, urindyrkning. Evt. urinstix av alle familiemedlemmer.
Ultralydundersøkelse av nyrer og urinveiene.
Hvis pågående makroskopisk hematuri: undersøke fersk urin og s-kreat, s-karb.

Hvor kommer hematuri fra?

Veien til diagnosen er lettere hvis man kan skille mellom renal og urologisk årsak.
Sylindre, dysmorfe erytrocytter, proteinuri og albuminuri taler for glomerulær årsak.
Ved makroskopisk hematuri, er proteinuri på 3+ ofte tegn på glomerulær årsak. 2+ er ikke spesifikk. Blod koagler og terminal hematuri er sikre tegn på urologisk årsak. Rød urin (vs. brun), svært kortvarig hematuri (1 –2 miksjoner) taler for urologisk årsak.

Viktige problemstillinger

  1. Isolert mikroskopisk hematuri
    Når man har ikke funnet årsak etter god anamnese, klinisk undersøkelse og standardutredning:
    Hyppigst årsak til permanent isolert mikroskopisk hematuri er glomerulære sykdommer: IgA nefritt, tynn GBM nefropati, sekveler etter subklinisk akutt glomerulonefritt, Alport syndrom.
    Det er svært sjeldent at urologisk årsak oppdages ved isolert mikroskopisk hematuri.
    Sikker diagnose har ingen terapeutisk konsekvens. Til tross for at nyrebiopsi kan gi informasjon om prognosen, vil de fleste ikke finne indikasjon for den.
    Oppfølging kan bestå av urin-stix og BT-måling 1 gang årlig de første årene, deretter sjeldnere. Nyrebiopsi hvis det tilkommer proteinuri.
  2. Isolert makroskopisk hematuri
    Når ingen årsak er funnet etter anamneseopptak, klinisk undersøkelse, og standardutredning:
    Glomerulære årsaker er hyppigst: IgA nefritt, men også tynn GBM nefropati, sjeldent Alport syndrom. Sikker diagnose har ingen terapeutisk konsekvens, men gir informasjon om prognosen. Nyrebiopsi er eneste diagnostisk mulighet, men utføres sjeldent. Konferer med spesialist.
    Urologiske årsaker er sjeldne: små tumor i nyrebekken/ureter/blære (nesten alltid benigne), vaskulære misdannelser. Disse årsakene krever som regel ingen behandling.
    Ytterligere utredning med rtg. urografi, CT, MR, MUCG er som regel ikke indisert.
    Hos mange pasienter finner man ikke årsaken.
    Hvis flere residiv: gjenta UL, henvisning til spesialist for diskusjon: sjeldne diagnoser? Nyrebiopsi/cystoskopi?
  3. Terminal hematuri
    UL blære kan vise stein, blæretumor eller fortykket slimhinne ved cystitt.

Ved negativ UL, kan det være: lite hemangiom, telangiectasier, lite adenom i blæren eller uretra, idiopatisk uretroraggi (lacuna magna eller andre sjeldne årsaker).
Disse årsakene krever som regel ingen behandling. Ingen indikasjon for rtg. MUCG eller retrograd uretrografi. Som regel ingen indikasjon for urtehracystoskopi. Ved tvil om behov for urethracystoskopi, ta kontakt med spesialist.

Referanse

  1. Cilento B et al. Hematuria in children. Urol Clin N Am. 1995; 22: 43–55.
  2. Feld G et al. Limited evaluation of microscopic hematuria in pediatrics. Pediatrics, Vol 102, No.4, Oct. 1998
  3. Quigley R. Evaluation of hematuria and proteinuria: how should a pediatrician proceed? Curr Opin Pediatr. 2008; 20: 140-4
  4. Phadke KD, Vijayakumar M, Sharma J, Iyengar A. Consensus statement on evaluation of hematuria. Indian Pediatr 2006; 43:965–973
  5. Bergstein J, Leiser J, Andreoli S. The clinical significance of asymptomatic gross and microscopic hematuria in children. Arch Pediatr Adolesc Med 2005; 159:353–355