Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Generell veileder i pediatri
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 18.10.2013
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.05.2006
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk barnelegeforening, Den norske legeforening
  • Redaktør - Claus Klingenberg
  • Publikasjonstype - Veiledere
 

Aktuelle diagnoser (ICD-10)
F 30-F 39

Diagnostiske kriterier

Minst to av følgende symptomer må være tilstede det meste av tiden, lite påvirket av omgivelsene, i minst 2 uker:
Nedsatt stemningsleie, tap av glede over tidligere interesser, nedsatt energi
Andre symptomer: konsentrasjonsproblemer, endret psykomotorikk (langsom eller rastløs), irritabilitet, angst
Depressive tanker, (lav selvfølelse, selvbebreidelser, selvmordstanker),
Biologiske symptomer (søvnforstyrrelser, redusert appetitt, vekttap, somatiske plager).
Tilstanden skal gå utover barnets funksjon.

Tilstanden opptrer i episoder (depressiv episode F 32) og er ofte tilbakevendende (F33). Ved dysthymi er symptomene vedvarende og mindre uttalt. Depresjonen kan være en del av en bipolar lidelse (F31), og barnet kan svinge mellom å være nedstemt og oppstemt, i noen tilfeller raskt (rapid cycling bipolar disorder). I de alvorligste tilfellene kan psykotiske symptomer opptre.

Forekomst

Fram til 13–14-årsalder: 0,5–2 %. Senere 1–8 %, høyere prevalens hos piker (2 : 1).

Forløp

Depresjon er vanligvis en episodisk lidelse med varighet under ett år, men med hyppige tilbakefall, hos opptil 70 % innen 5 år.

Utredning

Triste følelser kan være normalt, men bør utredes som varselsymptomer. Utredningen må stå i forhold til symptomenes omfang og varighet, som grad av lidelse og nedsatt funksjon (skolefravær, isolasjon fra jevnaldrende).

  1. Sykehistorie med barnet, familien (ev. skole/barnehage) som informanter omfatter
  2. Barnets utviklingshistorie
  3. Aktuelle symptomer
  4. Funksjonsavvikets type og varighet
  5. Medisinsk sykehistorie, depresjon kan være sekundært til uoppdaget somatisk lidelse.
  6. Familiehistorie med tanke på depresjon, bipolar lidelse og suicidal atferd i familien. Oversikt over belastninger for familien. Depresjonen kan være det eneste synlige tegnet på problemer i omgivelsene pga barns lojalitet eller angst.
  7. Individualundersøkelse av barnet med orienterende barnepsykiatrisk vurdering. Intervju kan suppleres med selvutfyllingsskjema (Humøret mitt (MFQ). Styrker og svakheter (http://www.sdqinfo.com), MADRS
    Ved depresjon må en alltid vurdere selvmordsfare og ev. innleggelse.
  8. Lag sammen med familien en liste over forhold som kan være utløsende og/eller vedlikeholdende – som utgangspunkt for tiltak
    1. Endret stemning pga. somatisk sykdom
    2. Stoffmisbruk
    3. Tilpasningsforstyrrelse med depresjon
    4. ADHD
    5. Schizofreni
    6. Anoreksia nervosa
    7. Sorg etter tap av nær person
    8. Posttraumatisk belastningsreaksjon
    1. SSRI og andre selektive antidepressiva
      Gir økt fare for selvskade og brukes med forsiktighet. Fluoxetin tryggest med nåværende kunnskapsnivå. Samarbeid med barnepsykiater ved bruk av andre antidepressiva hos barn under 16 år. Tricykliske antidepressiva har knapt effekt.
    2. Neuroleptika eller
    3. Stemningsstabiliserende medikamenter (litium eller antikonvulsiva) bør startes i spesialisthelsetjenesten (BUP) ved ev. bipolar lidelser. En bør en være forsiktig med antidepressiva ved bipolare lidelser pga. fare for hypomani.

Differensialdiagnose og samsykelighet

Ved mani er ADHD eller schizofreni de viktigste differensialdiagnosene
Depresjon er hyppig komorbid med atferdsforstyrrelse, angstlidelser, rusmiddelmisbruk

Behandling

Depresjon hos barn er ofte en reaksjon på vanskelige forhold. Samarbeid med barnevern og ev. andre utenfor familien er nødvendig der omsorgen i hjemmet er svak.

Behandlingsalgoritme

Trinn 1   Kortvaring intervensjon med informasjon om diagnosen og rådgivning i forhold til problemer i familien. Tiltak overfor belastninger hvis mulig.Råd om livsstil (regelmessig liv med for eksempel fysisk aktivitet, 30 % får hjelp).
Trinn 2. Henvis om mulig til kognitiv atferdsterapi eller interpersonlig terapi kombinert med familiekontakt (55 % får hjelp, 15 % får noe hjelp)
Trinn 3. Fornyet vurdering med tanke på komorbiditet av de 30 % som ikke er bedret.
Trinn 4. Prøv medikamenter, eller andre spesifikke tiltak Eks.: Familieterapi ved familieproblemer).

Aktuelle medikamenter

Hovedregel:
Barnelegens oppgave er å utelukke eventuell organisk årsak til tilstanden, avhengig av den symptomatologi barnet fremviser. Nærmere utredning og behandling av den depressive tilstanden er en spesialistoppgave for barne- og ungdomspsykiatrien.