Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Generell veileder i pediatri
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 18.10.2013
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.05.2006
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk barnelegeforening, Den norske legeforening
  • Redaktør - Claus Klingenberg
  • Publikasjonstype - Veiledere
 

Bakgrunn

Årsaken til at et barn har avvikende hodeform er vanligvis leiebetinget, men kan i sjeldne tilfeller også skyldes unormal eller for tidlig lukning av en eller flere kraniale suturer (= kraniosynostose).

Vedr. fremre fontanelle

Lukker seg i gjennomsnitt rundt 18 mnd. alder, men det er meget stor normal variasjon. Den kan være åpen helt frem til 3 års alder, men også lukke seg i 9–12 mnd. alder. Størrelsen på fontanellen har liten betydning (kan være stor eller liten), så lenge hodeomkretsen følger sin percentil.

Avvikende hodeform kan forenklet inndeles i

  • Kort hode
  • Langt hode
  • Trekantet hode
  • Asymmetrisk hode

De vanligste avvikende hodeformer man ser hos barn er asymmetrisk hodeform eller flate bakhoder. Dette er vanligvis leiebetinget. Intrauterin deformasjon pga. plassmangel kan også medføre avvikende hodeform.

Flatt bakhode (oksipital plagiokefali)

Fra begynnelsen av 1990-tallet har man anbefalt at spedbarn sover på ryggen for å forebygge SIDS. Dette har medført en økt forekomst av barn med flate bakhoder.

Plagiokefali (skrått eller asymmetrisk hode)

Årsaker:

  • Synostotisk (unormal sutur utvikling): Meget sjelden
  • Deform (ytre krefter påvirker kraniet): Svært vanlig (1/10–1/300)

Risikofaktorer:

  • Flerlinger (rammer spesielt tvilling 1 som ligger trangt nederst i bekkenet), kefalhematom, øremisdannelser, oligohydramnion, instru¬mentell forløsning, førstegangsfødende, gutter.

Differensialdiagnoser:

  • Leiebetinget plagiokefali: Skallen blir som et parallellogram (rombeformet). Skyldes at barnet når det ligger på rygg legger hodet til den ene siden. Ved leiebetingede forandringer vil det ofte være en utvikling med gradvis økende forandringer. Det første stadiet er avflating av den del av bakhodet som ligger ned. Deretter økende forandringer som gir øreforskyvning framover, prominerende panne og evt. ansiktsasymmetri på samme side i denne rekkefølge. Ved iverksetting av tiltak vil forandringene stort sett gå tilbake i motsatt rekkefølge. En må være oppmerksom på at denne tilstanden kan være assosiert med torticollis.
  • Unilateral lukning av lamboidea suturen: Skallen blir trapesformet, men unilateral lamboideasynoso¬tose forekommer meget sjelden.
  • Unilateral lukning av koronal suturen: Ensidig avflatning av pannen, grunn orbita (ipsilateral harlequin sign) og deviasjon av neserot mot synostosen. Skallen blir trapesformet.

Kraniosynostose som årsak til avvikende hodeform er relativt uvanlig. Det angis en insidens på 1: 1000–2500 barn. Svært ofte er kraniosynostosen primær uten kjent årsak, hvorav synostose av sagittal suturen er vanligst. De resterende vil være sekundære til f.eks. manglende vekst av hjernen (mikrocefali), endokrine (hypertyreose) eller hematologiske (sigdcelleanemi, thallassemi) forstyrrelser. Kraniosynostoser kan også forekomme som en del av syndromer (syndromale former) der det ofte er manifestasjoner også i ansiktet og resten av skjelettet. Hos pasi¬enter med ventrikuloperitoneal shunt kan man også se for tidlig lukning av sutu¬rene ved overdrenasje.

Man deler kraniosynostoser inn i enkle (90 %) med for tidlig lukning av en-1 sutur eller komplekse (10 %) med for tidlig lukning av flere suturer. Komplekse kraniosynostoser ses ofte ved kraniofaciale syndromer. Ved kraniosynos¬tose vil det oppstå redusert vekst vinkelrett på den suturen som er for tidlig lukket og kompensato¬risk vekst i åpne suturer. Det er sjelden fare for trykkøkning ved affeksjon av kun en enkeltsutur. Imidlertid kan selv enkle kraniosynostoser være assosiert med mild psykomotorisk utviklingsforstyrrelse. Operasjon etter 1 års alder har også vært assosiert med lett forsinket utvikling.

Skissen under viser de suturer som kan være affisert:

http://legeforeningen.no/PageFiles/1716/kap-4-10-kraniesuturer.jpg

Diagnostikk og utredning

1. Klinisk undersøkelse

Pasienten undersøkes rett forfra, rett ovenfra, rett bakfra og rett fra siden. Panne, ansikt og ører vur¬deres. Foreligger det torticollis? Er den psykomotoriske utviklingen normal? Hodeomkretsutvikling? Behov for syndromdiagnostikk?

2. Billeddiagnostikk

  • Cerebral ultralyd: Kan gi god informasjon om intrakranielle forhold.
  • Røntgen caput: Vil ofte kunne avklare om en sutur er åpen eller lukket.
  • CT caput uten og med tredimensjonal rekonstruksjon: Gir bedre informasjon enn vanlig røntgen, men også høyere stråledose. Gjøres derfor kun ved god indikasjon.
  • MR cerebrum: For å kartlegge intracerebrale forhold hvis det er nødvendig.

Behandling og oppfølging

A. Ved leiebetingede forandringer vil variasjoner i liggestilling være viktig. Man kan la barnet sove på rygg med en myk pute som stabiliserer hodeleiet. La barna ligge på magen om dagen. Samarbeid med fysioterapeut kan være nyttig. En sjelden gang kan det være aktuelt med operativ behandling av torticollis.

B. Hos barn hvor det mistenkes en misdannelse eller vekstforstyrrelser (kraniosynostose) skal man tidligst mulig (allerede ved mistanke om et avvik) kontakte Craniofacialt Team ved Rikshospitalet-OUS.  Ved behov for kranieinngrep må tidlig kirurgi vurderes, vanligst ved 2–6 måneders alder (hjernen ekspanderer ca. 2,5 gang i vekt og størrelse ila første 2 leveår). Kirurgisk behandling av barn med (medfødte) misdannelser og vekstforstyrrelser i kranium / ansikt”(*) skjer innenfor den nasjonale behandlingstjenesten for kirurgisk behandling ved kraniofaciale misdannelser (Craniofacialt Team ved Rikshospitalet-OUS).

* bortsett fra isolerte misdannelser i øyeregionen og leppe-kjeve -ganespalte som ivaretas av egne behandlingstjenester.

Samhandling og behandlingsnivå

Fysioterapeuter og helsestasjonen vil ofte ha en plass i oppfølging av barn med leiebetinget avvikende hodeform.

Ved mer alvorlige kraniofaciale misdannelser vil barn følges av  Craniofacialt Team ved Rikshospitalet-OUS i samarbeid med lokalt/regionalt helsevesen. Dette er sjeldne tilstander av ulik kompleksitet og alvorlighetsgrad som hos noen grupper krever spesialisert behandling over en kortere periode, mens andre må behandles og følges opp fra fødsel til voksen alder.  Craniofacialt Team er sammensatt av spesialister fra ulike helse-profesjoner for å sikre et koordinert, målrettet og likeverdig behandlingstilbud for alle gruppene innen behandlingstjenesten uansett kompleksitet eller bosted.  Rådgivning til lokale hjelpeapparater er en vesentlig del av virksomheten.

Referanser

  1. Persing JA. CME article: management considerations in the treatment of craniosynostosis. Plast Reconstr Surg. 2008; 121(4 Suppl):1-11. Review. (NB.  Meget gode illustrasjoner av kraniosynostoser)
  2. Kapp-Simon KA et al. Neurodevelopment of children with single suture craniosynostosis: a review. Childs Nerv Syst. 2007; 23: 269-81.
  3. Lindemann R. Skal barnets hodeform standardiseres? Tidsskr Nor Legeforen. 1999;119: 3174–5.
  4. Lyberg T. Kraniofacial kirurgi. Tidsskr Nor Laegeforen. 1996;116: 230–4
  5. Nelson Textbook of Pediatrics. 18th Ed Philadelphia, Saunders, 2008