Forside  6 Oppfølging av pasienter med prostatakreft  6.3 Prevensjon, diagnose og behandling av langtidsbivirkninger  

6 Oppfølging av pasienter med prostatakreft

6.3 Prevensjon, diagnose og behandling av langtidsbivirkninger

6.3.2 Systemiske bivirkninger

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 4. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2205
  • ISBN - 978-82-8081325-1
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.09.2013
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.12.2009
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Johannessen, Klepp, Berge, et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Orale anti-androgener

Leverfunksjon, soleksem, diaré og utvikling av gynekomasti er noen av problemene under monoterapi med orale anti-androgener. Leverfunksjonen bør kontrolleres 6 og 12 uker etter start av behandlingen, senere en gang årlig. Risikoen for gynekomasti blir til en viss grad redusert ved å gi strålebehandling mot brystkjertel før start av anti-androgen monoterapi (380). Kirurgisk behandling kan bli aktuelt for enkelte pasienter. Samtidig bruk av et anti-østrogen (Tamoxifen) reduserer risikoen for gynekomasti utvikling (381). Ved uttalt diaré p.g.a anti-androgen behandling bør man skifte til et alternativt anti-androgen, eventuelt bør seponering overveies.

Medikamentell eller kirurgisk androgendeprivasjonsterapi (ADT/kastrasjon)

ADT som er den mest effektive systemiske behandling av kreft i prostata medfører en signifikant forandring av mannens hormonbalanse med blant annet en lett økt risiko for metabolsk syndrom (særlig høy ved bruk av østrogener) og osteoporose (ved kirurgisk eller medikamentell ADT med LH-RH analoger) (382;383). Før start av ADT er det derfor viktig å vurdere balansen mellom forventet nytte og risikoen for alvorlige bivirkninger. Pasienten bør gjøres oppmerksom på denne balansen og mulige tiltak for å redusere bivirkningsnivået, som mannen selv kan utføre. Anbefaling om justering av livsstil (røykeslutt, kosthold, fysisk aktivitet) hører til informasjonen som skal gis på samme måte som det er vanlig å informere om seksuelle bivirkninger. Det er ifølge litteraturen (379;382-384) ikke tvil om at ca. 20% av pasienter under ADT utvikler forskjellige grader av metabolsk syndrom (obesity, insulinresistens, hypertensjon, hyperlipidemi). Metabolsk syndrom er ansett til å øke risikoen for kardiovaskulære komplikasjoner. Litteraturen er imidlertid noe inkonsistent om og i hvilken grad prostatakreftpasienter på ADT har en økt risiko av kardiovaskulær død (356;385;386). Hvis de omtalte bivirkninger er spesielt plagsomme eller det foreligger en spesielt høy individuell risiko bør intermitterende LH-RH behandling vurderes i samarbeid med spesialist.

Hot flushes: Hetebølger kan i stor grad forstyrre pasientens velvære og daglig aktivitet (387). Hetebølger rapporteres av 60% av norske pasienter som står på hormonbehandling (PROFO rapport 2009). Forsøksvis kan disse pasientene behandles med cyproteronacetat (AndrocurR, Schering, 50mg daglig) eller medroxyprogesteronacetat (ProveraR, Pfizer, 20mg daglig). (Ingen av preparatene er registrert for denne indikasjonen, og for dekning under blåreseptordningen må det søkes HELFO om individuell refusjon). Anti-depressiva kan også prøves. 

Seksualitet: Redusert libido og etter hvert bortfall av erektil funksjon (hos de fleste) er en direkte følge av serum testosteron i kastrasjonsområdet. 

Osteoporose: Osteoporose er en konsekvens av forandret benmetabolisme under testosteronmangel. Begynnende osteoporose kan påvises allerede ett år etter start av ADT (388-390). Basert på kostbenefit vurderinger er det uklart om preventiv behandling med bisfosfanat skal gjennomføres rutinemessig. Det anbefales imidlertid at pasienten ved hjelp av adekvat kosthold, evtl. kosttilskudd opprettholder en normal Vitamin D og kalsium serum nivåer. Hos pasienter som står på ADT i 5 år og mer bør bentetthet antagelig følges opp med årlig Dexascan for tidlig å starte opp med behandling av truende osteoporose.

Kardiovaskulære komplikasjoner: Noen studier har demonstrert at ADT hos prostatakreftpasienter er assosiert med en lett økt risiko av kardiovaskulær død (356;385). Andre har vist lett økning i kardiovaskuær sykdom, men ikke mortalitet (386). For legen som følger opp prostatakreftpasienter under ADT er det imidlertid viktig å være oppmerksom på denne mulige komplikasjonen, særlig hos pasienter som har kardiovaskuære problemer før sin prostatakreftbehandling (391) og menn 65 år gamle eller eldre. Utviklingen av kardiovaskulære problemer skyldes blant annet utvikling av hyperlipidemi under ADT, økt ødemtendens og vektøkning. Blodlipider bør derfor sjekkes årlig under ADT behandling hos pasienter med gunstig prognose av prostatakreft som har ADT gjennom flere år. Hyperkolesterolemi og hypertensjon bør behandles etter vanlige prinsipper.

Diabetes: Det metabolske syndrom fører til hyperglykemia og insulinresistens (392). Blodsukkeret bør derfor regelmessig analyseres og behandling igangsettes ved påvist diabetes.

Psykososiale komplikasjoner: Depresjon, redusert vitalitet og sosial isolasjon under ADT kan kreve behandling med anti-depressiva og evtl. henvisning til psykolog/psykiater. I denne forbindelsen kan likemannsarbeide (prostataforeningen) representere et terapeutisk tiltak.

Corticosteroider

Pasienter som får langvarig lavt doserte corticosteroider (f.eks Prednison 10 mg/dag) er utsatt for hyperglykemi og redusert immunforsvar på grunn av supprimert binyrefunksjon. Blodsukkeret bør sjekkes regelmessig. Ved alvorlige infeksjoner bør cortikosteroiddosen dobles. Man bør også være oppmerksom på serumnivået av kalium og natrium avhengig av type medikamenter som brukes for binyresuppresjon. Under langvarig corticosteroidbehandling bør en være oppmerksom på risikoen for utvikling av ulcus ventriculi/duodeni.