Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1957
  • ISBN - 9788280812421
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.06.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Nasjonale retningslinjer skal styrke kunnskapsbasert praksis i tjenesteapparatet og bidra til at pasienter/brukere og pårørende får tilbud om utredning, behandling og oppfølging basert på best tilgjengelig kunnskap. Kunnskapsbasert praksis er en norsk oversettelse av evidence-based practice. En internasjonalt akseptert definisjon av kunnskapsbasert praksis er «å integrere den beste, tilgjengelige forskningskunnskapen med klinisk erfaring og pasientens verdier og preferanser» (554). Nettsiden www.kunnskapsbasertpraksis.no gir mulighet for å få opplæring i kunnskapsbasert praksis via nettkurs og inneholder henvisninger til verktøy og lærebøker.

Definisjonen på kunnskapsbasert praksis illustreres ofte med denne figuren (555):

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsgrunnlaget for utforming av retningslinjen er basert på følgende:

  • Kunnskapssenteret har gjennomført søk etter systematiske oversikter og sortert referanser etter bestilling.
  • Helsedirektoratets bibliotek har gjennomført ulike litteratursøk.
  • Arbeidsgruppemedlemmenes kompetanse.
  • To møter med en bredt sammensatt referansegruppe.
  • Konsulentbistand.
  • Core interventions in the treatment and management of schizophrenia in primary and secondary care fra National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) (238).

Utkast til retningslinjen har vært til intern høring i Helsedirektoratet, og 54 instanser ble invitert til ekstern høring. I tillegg ble høringen publisert på www.helsedirektoratet.no, slik at alle som ønsket, kunne sende høringssvar.

Forskningsbasert kunnskap – styrker og svakheter

I faglige retningslinjer har resultater fra randomiserte kontrollerte studier en sentral plass. Samtidig er det viktig å understreke at det i klinisk forskning anvendes en rekke ulike metoder, som kasusstudier og brukerundersøkelser. Alle disse tilnærmingene er verdifulle. De utfyller hverandre med sine ulike sterke sider.

En styrke ved randomiserte kontrollerte undersøkelser er at en har styring over observasjons­betingelsene og et sikrere grunnlag for å trekke konklusjoner av resultatene. En svakhet kan i noen tilfeller være overføringsverdien til vanlig klinisk praksis. I den kliniske hverdagen vil pasientene ofte ha flere former for psykiske lidelser samtidig, gjerne i kombinasjon med andre belastninger, for eksempel sosiale problemer, rusmiddel­problemer, somatisk sykdom eller kroppslige smerter. Slike problemer forsterker de psykiske plagene. Dette kan igjen få følger for hvilke standarder som er realistiske med hensyn til behandlingens omfang og varighet. Behandling av pasienter med ­sammensatte problemer kan for eksempel kreve lengre tid enn ved mindre komplekse tilstander. Et viktig satsingsområde for behandlingsforskning er derfor også naturalistiske studier rettet mot alle pasientgruppene som behandlere møter i den kliniske hverdagen. Like viktig er studier av samhandlingen og samarbeidet mellom behandler og pasient, og eventuelt også pårørende.

Erfaringsbasert kunnskap – klinisk erfaring

Erfaringsbasert kunnskap og praksiskunnskap utvikles via refleksive prosesser der ­praktikere lærer av erfaring. Erfaring er viktig for å utvikle ferdigheter, vurderingsevne, kommunikasjon og empati (556). I arbeidet med retningslinjen har fagpersoner med ulik klinisk erfaring bidratt, enten som deltakere i arbeidsgruppen, i referansegruppen, som eksterne konsulenter, eller via innsendte høringssvar.

Brukerkunnskap og brukermedvirkning

Pasientenes og pårørendes kunnskap, erfaringer, verdier og preferanser er kompetanse som er inkludert ved utforming av anbefalingene i retningslinjen. Erfaringskompetanse (25) er et ressurssenter for bruker- og pårørendekunnskap som arbeider med dokumentasjon av denne kunnskapen for å bidra til økt kvalitet innen psykisk helsefeltet.