Forside  3 Forekomst  

3 Forekomst

3.3 Forekomst av psykiske lidelser i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB)

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1948
  • ISBN - 978-82-8081-246-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 19.12.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Kielland et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

I TSB er det høy forekomst av psykiske lidelser, særlig personlighetsforstyrrelser, angst og depresjon 12 .

I Norge er det gjennomført få studier innen TSB der rusbehandling på en systematisk måte har kartlagt symptomlidelser og personlighetsforstyrrelser. De få studiene som finnes, viser høy forekomst og samsvarer med hva man finner i studier fra Europa og USA (Landheim et al., 2002, Landheim et al., 2003, Lauritzen et al. 1997, Melberg et al. 2003, Ravndal 1998).

ROP-undersøkelsen i Hedmark og Oppland registrerte symptomlidelser ved bruk av standardiserte diagnostiske verktøy og fant at pasienter som burde vært til behandling i russektoren har en høy livstidsforekomst, særlig av agorafobi (48 prosent), sosial fobi (47 prosent) og depresjon (44 prosent) (Landheim et al., 2002). To tredjedeler av disse lidelsene debuterte minst ett år før en ruslidelse (Bakken et al., 2003). De fant også at 40 prosent av pasientene tidligere hadde mottatt behandling i psykisk helsevern.

Et problem for forekomstforskning i TSB er at det rutinemessig ikke settes psykiatriske diagnoser.



12 Studier av pasienter som mottar behandling i russektoren viser varierende tall for forekomst av psykiske lidelser. De vanligste lidelsene er angst (8 - 66 prosent, median 38 prosent), depresjon (16 - 44 prosent, median 30 prosent) og personlighetsforstyrrelser (11 - 100 prosent, median 61 prosent. Den store variasjonen skyldes sannsynligvis ulike undersøkelsesmetoder.