Forside  4 Etikk og juridiske aspekter  

4 Etikk og juridiske aspekter

4.1 Grunnleggende etiske forhold

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1948
  • ISBN - 978-82-8081-246-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 19.12.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Kielland et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Tjenesteytere på ulike nivåer har alle et selvstendig ansvar for at de gjennomfører arbeidet i tråd med lovverket og i tråd med faglige og etiske retningslinjer. Helsepersonell har en plikt til å yte faglig forsvarlig helsehjelp. 15 Denne retningslinjen er ment som et hjelpemiddel for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten.

Oppfølging og behandling av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse gir grunnlag for en rekke overveielser av etisk karakter. Respekt for brukeren og pasientens autonomi, selvbestemmelse og brukermedvirkning er vektlagt i helsetjenesten og helselovgivningen. Eksempel på dette er pasientens rett til å samtykke og rett til medvirkning og informasjon når han/hun mottar helsehjelp.

Den norske stat er forpliktet til å respektere og sikre menneskerettighetene og å styrke deres stilling i norsk rett. 16

Å vise respekt

Å vise respekt er et sentralt utgangspunkt for kontakt mellom alle mennesker – også når disse har en ROP-lidelse. Slik respekt er en forutsetning for etablering av gode relasjoner. Det er viktig å se medmennesker og ikke bare diagnoser.

Informasjon viktig

Vi vet noe om hva som hjelper og hva som ikke hjelper i behandling av personer med ROP-lidelse. Det er et viktig etisk anliggende for alle tjenesteytere å holde seg godt informert om dette, og i praksis bruke metoder og tilstrebe holdninger som har vist seg virksomme. Det ligger i dette også et ansvar for forvaltning av de midlene som er tilgjengelige for behandling og tiltak. Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke medfører unødvendig tidstap eller utgift. 17

Taushetsplikt

Behandlere vil ofte komme i et nært forhold til sårbare mennesker. Taushetsplikten setter klare begrensninger for håndtering av de opplysningene man blir kjent med gjennom pasientkontakt 18 . Hovedregelen er at helsepersonell har taushetsplikt. Behandlerne skal derfor hindre at andre får adgang eller kjennskap til pasientopplysninger. Det er også forbud mot urettmessig å tilegne seg taushetsbelagte opplysninger. Pasientene har en rett til vern mot spredning av taushetsbelagte opplysninger. Unntak fra taushetsplikten gjelder når det er nødvendig å avverge alvorlig skade på person eller eiendom, jf. helsepersonelloven § 31. Når helsepersonell har foretatt en voldsrisikovurdering og finner risiko for voldelige handlinger, skal politiet varsles, for eksempel i forbindelse med utskriving, permisjon, uteblivelse eller rømming fra en døgninstitusjon.



15 Jf. lov om helsepersonell av 2. juli 1999 nr. 64(helsepersonelloven) § 4.

16 Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, Grunnloven § 110 c og lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett av 21. mai 1999  nr. 30 (menneskerettsloven)

18 Helsepersonelloven Kapittel 5: Taushetsplikt og opplysningsrett, se særlig §§ 21 og 21a. Se også pasientrettighetsloven § 3-6 om pasientens rett til vern mot spredning av opplysninger