Forside  

9 Implementering av retningslinjene. Opplæring i kunnskaper og ferdigheter

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1948
  • ISBN - 978-82-8081-246-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 19.12.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Kielland et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Oppdrag

Kompetansesenter Rus- Region Øst (KoRus - Øst) har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å utarbeide en plan for implementering av Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Planen for implementering av retningslinjen bygger på tre kunnskapskilder:

  1. Forskningsbasert kunnskap om implementering (Grol et al. 2005, Fixsen et al. 2005),
  2. Undersøkelse i spesialisthelsetjenesten om gapet mellom dagens praksis og anbefalingene i retningslinjen,
  3. Undersøkelse i utvalgte kommuner om hvor skoen trykker, for å kunne gi den aktuelle pasientgruppen et best mulig behandlingstilbud.

Er rådgivende

Formålet med retningslinjen er å gi kunnskapsbaserte anbefalinger som skal bidra til et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud for personer med både psykiske lidelser og ruslidelser. Den skal si noe om hvordan tjenestene skal utformes og utføres. Retningslinjen skal være rådgivende for hvordan ansatte i spesialisthelsetjenesten og kommunene utøver praksis, og den skal være rådgivende for hvordan tjenestene bør/skal organiseres og hvilke tilbud som bør være tilgjengelig for denne pasientgruppen.

Implementering på individ og systemnivå

Når retningslinjene skal implementeres er det derfor naturlig å planlegge tiltak både på individ- og systemnivå. Implementering på individnivå er å tilrettelegge for og sørge for at fagpersoner både i spesialisthelsetjenesten og kommunene følger anbefalingene som gis. Det vil si at de omsettes til praksis. Implementering på systemnivå vil være å sørge for at beslutningstakere (politikere og administratorer) på ulike nivåer prioriterer økonomiske tiltak for denne pasientgruppen og på andre måter sikrer rammebetingelser for nødvendige tjenester.

Fagpersoners praksis

I denne planen for implementering av retningslinjen vil vi hovedsakelig foreslå tiltak som retter seg mot fagpersoners praksis i spesialisthelsetjenesten og kommunene. Det er imidlertid viktig å understreke betydningen av økonomiske og organisatoriske tiltak. Egnede botilbud, tilbud om meningsfylte aktiviteter, sosiale tilbud, om ønskelig utdanning og arbeid og godt organiserte tjenester er en forutsetning for at tjenestene totalt sett skal bli gode nok, sammen med hvordan tjenesten utføres. Det er viktig at også NAV inkluderes i implementeringsarbeidet.

Gjelder for mange

Retningslinjen gjelder for mange aktører i tjenesteapparatet, ettersom pasientgruppen består av mennesker med sammensatte problemer, som trenger mange typer tjenester i både spesialisthelsetjenesten og kommunene. Ansatte i kommunens helse-og sosialtjenester inkludert NAV, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen er alle målgruppe for retningslinjen.

Implementeringstiltakene vi foreslår har som formål å tilrettelegge for at anbefalingene i retningslinjen omsettes til praksis, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Dette gjøres ved å øke tilgjengeligheten til innholdet i retningslinjen (elektronisk retningslinje), avklare ansvar mellom ulike instanser og mellom forvaltningsnivåene (behandlingslinje), gi informasjon om retningslinjen til brukere og pårørende (informasjon og opplæring til brukere og pårørende) og sørge for opplæring etter behov (opplæringsprogram).

Ansvarsplassering

Ved å gjennomføre disse implementeringstiltakene vil Helsedirektoratet legge til rette for at ledelsen i kommunene og i spesialisthelsetjenesten på ulike måter sørger for at retningslinjen tas i bruk. De Regionale helseforetakene, Helseforetakene og kommunene har ansvar for at retningslinjer og veiledere tas i bruk og omsettes til praksis. Lokale behandlingslinjer og fagprosedyrer er en måte å gjøre dette på. I sluttrapporten for Nasjonalt strategiarbeid innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk understrekes det at de regionale helseforetakene og helseforetakene har et ansvar for å ta i bruk veiledere og nasjonale retningslinjer.

Implementeringstiltak:

1.    Elektronisk retningslinje
I tillegg til papirutgaven av retningslinjen vil det bli utarbeidet en elektronisk retningslinje. Den elektronisk retningslinjen vil inneholde følgende punkter:

  • Konkretisering og operasjonalisering av retningslinjen som et elektronisk oppslagsverk
  • Styrking av oppslagsverket styrkes med direkte lenker til skåringsverktøy, henvisningsskjemaer, pasientinformasjon og andre nettressurser, der dette er naturlig.
  • Lenker fra oppslagsverket til kunnskapsressurser som er egnet for fordypning


2.    Tiltak med pasienter, brukere og pårørende som mellomledd
Av en rekke forskjellige implementeringstiltak er det mye som tyder på at tiltak via pasienter/brukere/pårørende (såkalte: pasientmedierte tiltak) er det enkeltstående tiltaket som er mest effektivt med henblikk på å endre helsearbeideres atferd. Dette innebærer at når pasienter og pårørende vet hvilke tilbud hjelpeapparatet skal ha og hvilken type oppfølging og behandling de skal gi eller tilby, øker dette sannsynligheten for at systemer, tilbud og atferd lettere endres i tråd med føringer i en retningslinje.

Innenfor ulike implementeringsmiljøer verden over blir derfor såkalte: Public and Patient Involvement Programs (PPIP) viet stadig mer oppmerksomhet. Å synliggjøre og involvere den spesialistkompetanse pasienter, brukere og pårørende sitter inne med gjennom sine egne personlige erfaringer, blir ansett som svært viktig i prosesser med å utarbeide og implementere retningslinjer og veiledere.  

Pasientmedierte tiltak som planlegges:

  • Etablere prioriterings- og innspillsgruppe med representanter fra ulike bruker- og pårørende organisasjoner som skal gi innspill til implementering av retningslinjen
  • Utarbeide kortversjoner/pasientversjoner av retningslinjen(nettbasert og papirutgaver
  • Informasjonsplakater/postere
  • Brosjyrer
  • Veiledende serviceerklæringer
  • Undervisning/opplæringsmaterialet for brukere, pårørende, selvhjelpsgrupper osv

Intensjonen med tiltaket er å gjøre innholdet i retningslinjen mest mulig tilgjengelig for pasienter, brukere og pårørende, og gjennom dette påvirke fagpersoners atferd og hjelpesystemenes tjenestetilbud.  

3.    Nasjonalt opplæringsprogram
For å omsette deler av retningslinjen til praksis er opplæring ett av flere implementeringstiltak.  Det er behov for opplæring i blant annet utredningsmetodikk, metoder for integrert behandling og enkeltstående metoder som kognitiv atferdsterapi og motiverende intervju. Selv om vi har kunnskap om at opplæring som eneste tiltak i liten grad gir endringer i praksis, er opplæring helt nødvendig som ett av flere tiltak for å få til endring i praksis.

Det vil i tilknytning til retningslinjen derfor bli gjennomført et nasjonalt opplæringsprogram.  Opplæringen vil bli organisert via regionale og lokale kursholdere, samtidig som deler av opplæringen også vil bli gjennomført som e-læring. De regionale kompetansesentrene innenfor rusfeltet kan være en av flere sentrale samarbeidspartnere i dette arbeidet. Nasjonal kompetansetjeneste ROP har hovedansvaret for opplæringsprogrammet.

Det vil lanseres et E-læringsprogram med elektroniske versjoner av et utvalg anbefalte kartleggingsverktøy (Audit, Dudit, Alcohol-EDudit-E og Tweak).