Tørr hud - fordypningsstoff til helsepersonell

Huden 

Huden er kroppens største organ og en viktig barriere mot omgivelsene. Den beskytter oss mot skader, regulerer kroppens varmebalanse og er vårt viktigste sanseorgan.

Huden består av tre lag, overhuden (epidermis), lærhuden (dermis) og underhuden (subcutis) med forskjellige funksjoner. Det ytterste laget av overhuden kalles hornlaget. I tillegg til å utgjøre en barriere mot omgivelsene, fungerer hornlaget som en regulator for frigjøring av fuktighet fra huden. Derfor inneholder hornlaget vannbindende stoffer som melkesyre, karbamid (urea), glykolsyre og fosfolipider.1 I huden dannes det også fettstoffer (talg) som smører hornlaget, og slik bidrar til å hindre fordamping av vann fra huden.1

Etter nyfødtperioden har barnet som regel en smidig og glatt hud, men noen kan ha en tørrere hudtype. Hvilken hudtype barnet har, avhenger av arv og av hvilke belastninger huden blir utsatt for i form av hyppig vask, såpe, sol og tørr luft.2

Tørr hud regnes ikke som en sykdom, men som en tilstand som kan være plagsom. Huden kan føles stram, irritert, flasse og klø.3 Hos barn med atopisk eksem er hudens barrierefunksjon svekket, noe som gjør at huden også blir tørr.4 Tørr hud kan ikke kureres, men huden kan normaliseres og symptomene kan lindres ved riktig rengjøring og bruk av fuktighetskremer.

Vask av tørr hud 

Huden kan gjerne vaskes med rent lunkent vann, men for å fjerne smuss og skitt trengs rengjøringsmidler. Vanlige såper består av alkaliske stoffer og fettstoffer som gjør at fett og smuss blir blandbare med vann slik at det kan vaskes bort. Ulempen er at slike såper er basiske og kan avfette huden og gi tørr hud.5,6 Modifiserte såper er et alternativ til vanlige såper. Disse har sur til nøytral pH, med verdier mellom 3,5-7. De fleste modifiserte såper er flytende. Det er viktig å skylle bort alle såperester fordi gjenværende såperester kan irritere huden og det kan utvikles eksem.5 Oljebaserte vaskemidler fjerner smuss uten å virke uttørrende. Slike vaskemidler etterlater en fettfilm som hindrer hudens vannbindende komponenter i å lekke ut.5 Disse kan være gunstige for barn med tørr hud.

Generelt om fuktighetskremer 

I dagligtale kaller vi gjerne hudprodukter til bruk mot tørr hud for fuktighetskremer. Imidlertid eksisterer det mange ulike produkttyper, og de deles gjerne inn etter fremstillingsmåte eller konsistens. De vanligste er salve, liniment (lotion) og krem. Salver har halvfast konsistens, og deles inn i hydrofobe salver som bare kan oppta en liten mengde vann, og hydrofile salver som er blandbare med vann og inneholder en liten mengde vann. Liniment har tyntflytende til halvflytende konsistens, mens krem har en mindre flytende og mer bløt konsistens.

Kremer og enkelte linimenter er emulsjoner. En emulsjon består av to faser der den ene er fordelt som små dråper i den andre. I en emulsjon som kalles olje-i-vann (O/V) er oljedråpene fordelt i vann, mens i en vann-i-olje (V/O) emulsjon er vanndråper finfordelt i en oljefase.5 En annen betegnelse på slike kremer er hydrofile kremer (O/V-emulsjon) og hydrofobe kremer (V/O-emulsjon). Hydrofile kremer har lavt fettinnhold (20-30 prosent) og fordeles lett på huden uten å etterlate et blankt lag. Hydrofobe kremer har høyere fettinnhold (50-70 prosent) og etterlater en tynn fettfilm som er fuktighetsbevarende.

I tillegg inneholder gjerne hudpleieproduktene fuktighetsbindende stoffer som glyserol, karbamid (urea), melkesyre, hyaluronsyre og propylenglykol samt konserveringsmidler, farge, emulgator og parfyme.5

Valg av fuktighetskrem ved tørr hud 

Tørr hud behandles best med en fettrik krem. Tørr hud blir tørrere ved hyppig bruk av hudpleiemidler med høyt vanninnhold. Det skyldes at vannholdige preparater øker fordampingen fra huden.7 Jo mindre vann et produkt inneholder,desto dårligere trekker det inn i huden, men desto bedre okkluderende (dekkende) effekt har det. Hydrofob salve er derfor mest gunstig for å motvirke plager fra tørr hud, men disse kan føles klissete. Per i dag er det ingen fuktighetskrem som fungerer optimalt for alle. Den enkelte bør prøve ut flere fuktighetskremer eller salver, og selv finne løsninger som både er praktiske og gir bedring av den tørre huden. Fuktighetskremer til bruk på barn bør være uten parfyme og helst uten parabener.8 Fuktighetskremer bør påføres umiddelbart etter dusj eller bad, dette hjelper til med å binde fuktigheten i huden.9

Tørr hud og eksem 

Ved atopisk eksem har man redusert mengde av fettstoffer i hornlaget og barrierefunksjonen er svekket.2,4 Væsketapet gjennom huden er forhøyet, og huden er tørr. De samme rådene som for tørr hud gjelder for barn med atopisk eksem. Ved atopisk eksem og tørr hud er det viktig å bruke rikelig med fettrik fuktighetskrem ofte.4,9 Bruk av fuktighetskrem kan ha en steroidsparende effekt og forhindre tilbakefall av atopisk eksem.10-12 Les mer om atopisk eksem hos barn i brosjyren og fordypningsstoffet Gode råd når barnet ditt har utslett.

Referanser

  1. Langøen, A., Hudens funksjon og oppbygning, in Sårbehandling og hudpleie, A. Langøen, Editor. 2012, Gyldendal akademisk: Oslo. p. 11-30.
  2. Moncrieff, G., et al., Use of emollients in dry-skin conditions: consensus statement. Clin Exp Dermatol, 2013. 38(3): p. 231-8; quiz 238.
  3. Andriessen, A., Prevention, recognition and treatment of dry skin conditions. Br J Nurs, 2013. 22(1): p. 26-30.
  4. Baron, S.E., S.N. Cohen, and C.B. Archer, Guidance on the diagnosis and clinical management of atopic eczema. Clin Exp Dermatol, 2012. 37 Suppl 1: p. 7-12.
  5. Tønnesen, H.H., Preparater til behandling av hud, in Sårbehandling og hudpleie. A. Langøen, Editor. 2012, Gyldendal akademisk: Oslo. p. 31-81.
  6. Ananthapadmanabhan, K.P., et al., Cleansing without compromise: the impact of cleansers on the skin barrier and the technology of mild cleansing. Dermatol Ther, 2004. 17 Suppl 1: p. 16-25.
  7. Loden, M., The clinical benefit of moisturizers. J Eur Acad Dermatol Venereol, 2005. 19(6): p. 672-88; quiz 686-7.
  8. Tolaas, E., Hud, in Allmennmedisin, S. Hunskår and M. Brekke, Editors. 2013, Gyldendal akademisk: Oslo. p. 545-600.
  9. Langøen, A., Pleie av frisk hud i ulike aldersgrupper, in Sårbehandling og hudpleie, A. Langøen, Editor. 2012, Gyldendal akademisk: Oslo. p. 84-137.
  10. Grimalt, R., V. Mengeaud, and F. Cambazard, The steroid-sparing effect of an emollient therapy in infants with atopic dermatitis: a randomized controlled study. Dermatology, 2007. 214(1): p. 61-7.
  11. Wiren, K., et al., Treatment with a barrier-strengthening moisturizing cream delays relapse of atopic dermatitis: a prospective and randomized controlled clinical trial. J Eur Acad Dermatol Venereol, 2009. 23(11): p. 1267-72.
  12. Bissonnette, R., et al., A double-blind study of tolerance and efficacy of a new urea-containing moisturizer in patients with atopic dermatitis. J Cosmet Dermatol, 2010. 9(1): p. 16-21.

Fordypningsstoffet er utgitt av en tverrfaglig forfattergruppe og utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet i samråd med eksterne sakkyndige. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av brosjyrens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Forfattergruppe: N. Misvær (helsesøster, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, HiOA), H. Nordeng (farmasøyt, Farmasøytisk institutt, UiO), A.K. Brigtsen (barnelege, Barneklinikken, OUS), A.M. Brænd (helsestasjonslege, Institutt for helse og samfunn, UiO), S. Bekkevold (farmasøyt, Vitusapotek Ski Stasjonskvartalet).

Gjennomlest av: Erlend Tolaas, spesialist i hudsykdommer, Åsane hudlegeklinikk. Revidert utgave desember 2013. Det kan siteres fra brosjyren dersom kilden oppgis.

(/256129/torr-hud-fordypningsstoff-til-apotek-og-helsestasjon)