Akutt magesyke (diare/oppkast) hos barn -fordypningsstoff til helsepersonell

Rådene er vesentlig basert på retningslinjer fra ESPGAN (European Society of Paediatric Gastroenterology and Nutrition) og European Society of Paediatric Infectious Diseases (ESPID).1 Rådene er i samsvar med angivelser i UpToDate2 og i NICE guidelines.3

Definisjon

Sykdomsbildet ved akutt magesyke (gastroenteritt) kan likne på sykdommer som krever annen oppfølging og behandling. I innledningen til brosjyren har man avgrenset definisjonen til en plutselig opptredende sykdom hos et ellers friskt barn hvor diaré er et viktig tegn. Differensialdiagnoser som alvorlige infeksjoner (for eksempel i urinveiene), malabsorpsjon (mistrivsel og langvarig løs avføring), akutte kirurgiske tilstander som blindtarmsbetennelse og tarmslyng og økt intrakranielt trykk hvor oppkast bare er en del av sykdomsbildet, må ikke glemmes. Barnets allmenntilstand og sykdommens varighet er veiledende for når man skal tenke på andre sykdommer enn akutt magesyke.

Årsaker

I vestlige land forårsaker virus opp til 90 prosent av tilfellene med akutt tarminfeksjon hos barn. Rotavirus er vanligst, men andre virus forekommer også ofte. Tilbud om ROTA virus vaksine gis nå til alle barn født etter første september 2014. Det er en vaksine som gis gjennom munnen to eller tre ganger, første gang når barnet er seks uker gammelt.

I noen tilfeller er det bakterier (for eksempel salmonella) som infiserer tarmen. Antibiotika virker ikke på virus og vil forstyrre tarmfloraen slik at det kan være uheldig også ved bakterielle infeksjoner.

Infeksjonen i tarmen leder til 1) inflammasjon som gir redusert oppsuging av væske fra tarmen, og 2) økt utskillelse av væske til tarmen. Begge deler fører til væsketap. Barn har stor væskeomsetting og væsketap kan fort gi alvorlig uttørking. Den viktigste behandling av akutt magesyke er derfor væsketilførsel.

Tiltak

Erstatte væsketapet

Kunnskapen om den koplede oppsuging av salt og sukker som motor for væskeopptak fra tarmen, danner grunnlaget for å gi salt- og sukkerløsning peroralt som viktigste behandling ved akutt magesyke. Dette er like bra som å gi væske intravenøst, noe som i enkelte tilfelle likevel kan bli nødvendig.

Man har på bakgrunn av denne kunnskap laget kommersielle løsninger som er spesielt egnet ved diaré. Disse anbefales fremfor for eksempel brusblandinger. Imidlertid er det viktigste at barnet drikker, og man kan ikke alltid få tak i løsningene fra apotek. Saltsmaken i spesialløsningene kan være uvant for barnet og kreve forsiktig tilvenning. Erfaring viser at dehydrerte barn sjelden protesterer mot saltsukkerblandinger, i motsetning til dem som ikke er dehydrerte.4 Det er derfor viktig at barn med mild diaré tilbys rikelig drikke de har lyst på, slik at man ikke påfører dem dehydrering ved kun å tilby saltsukkerblanding de ikke vil ha. ESPGAN og AAP fraråder å lage saltsukkerblandinger hjemme, fordi det er rapportert fatale utfall ved feil blanding, også i Norge.

Væskemengden som må tilføres er omtrentlig angitt i brosjyren. Urinmengde er et viktig mål for adekvat væsketilførsel. Små barn bør tisse hyppig og ikke sjeldnere enn hver 3.-4. time. Det kan likevel være vanskelig å avgjøre hva som gjør bleiene våte. Store barn har større blærekapasitet. Et regnskap over den mengde barnet har drukket kan være til hjelp.

Det er viktig at man observerer barnets allmenntilstand som våkenhetsgrad og aktivitet. Små barn kan bli svært medtatte. Stående hudfolder, innsunkne øyne eller fontanelle er sene tegn som det kreves erfaring for å bedømme. Uttørring kan være farlig og terskelen for legekontakt bør ikke være høy. I de fleste tilfeller bør væskeunderskudd bli dekket og vanlig kost/drikke innført i løpet av første sykdomsdøgn.

Tidlig innføring av normal kost

Det er nå godt dokumentert at tidlig innføring av normal kost ikke forlenger sykdomsforløpet i forhold til streng diett.1 Normal kost bedrer ernæringen av barnet, og barnet blir raskere frisk enn ved kun væsketilførsel. En bør unngå fet og sukkerholdig mat. Barn som ammes, skal ha morsmelk hele tiden. Morsmelk inneholder stoffer som hemmer infeksjon. Barn som får morsmelkerstatning bør fortsette med det. Barn bør starte med normal kost innen 4-6 timer etter at de har startet væskebehandling.

Tidligere anbefalte man å utelate kumelk fra kosten i noen dager. Det har man nå gått bort fra.

Andre tiltak

Probiotika

Det er godt dokumentert at probiotiske melkesyrebakterier reduserer sykdomsvarighet og intensitet ved milde, virale gastroenteritter, spesielt rotavirusenteritter. Behandling med Lactobacillus GG og Sacharomyces boulardii er best utprøvd, og det er kun bruk av disse som anbefales i de europeiske retningslinjene.1 Effekten er best hvis behandlingen starter tidlig i sykdomsforløpet. Det er varierende aldersgrenser fra preparat til preparat for når barn kan få tilskudd av probiotika. Barn med immunsvikt, korttarmsyndrom og premature skal ikke ha probiotika. Det er ikke vist effekt av probiotika ved bakteriell gastroenteritt.

Legemidler

Internasjonale retningslinjer anbefaler ikke bruk av kvalmestillende medisin, antikolinergika, peristaltikkhemmere eller toxin absorberere utenfor sykehus.1-3 Hyppighet og mengde av løs avføring er ikke et godt mål for sykdomsgrad, behandling av dette kan kun bli kosmetisk.

Forebygging

Akutt magesyke er svært smittsomt. Det er derfor viktig med håndvask, spesielt etter bleieskift. Den som er syk eller er i kontakt med den syke bør ha sitt eget håndkle. Barnehagebarn bør ikke gå i barnehage før 48 timer etter at symptomene har gitt seg.

Prognose

Akutt magesyke går vanligvis over av seg selv i løpet av en uke.

Referanser

  1. Guarino A (Coordinator), Ashkenazi S, Gendal D et al. European Society for Pediatric Gastroeneterology, Hepatology, and Nutrition / European Society for Pediatric Infectious Diseases Evidence-based Guidelines for Management of Acute Gastroenteritis in Children in Europe; Update 2014. JPGN 2014; 49: 132-52.
  2. http://www.uptodate.com/contents/oral-rehydration-therapy? (via helsebiblioteket.no, sept 2016)
  3. NICE clinical guidelines 84, 2014 (https://www.nice.org.uk/guidance/cg84, sept 2015)
  4. American Academy of Pediatrics (AAP). Practice Parameter: The Management of Acute Gastroeneteritis in Young Children. Pediatrics. 1996;97: 424-35.

Fordypningsstoffet er utgitt av en tverrfaglig forfattergruppe og utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet i samråd med eksterne sakkyndige. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av brosjyrens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Forfattergruppe: N. Misvær (helsesøster, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, HiOA), H. Nordeng (farmasøyt, Farmasøytisk institutt, UiO), A.K. Brigtsen (barnelege, Barneklinikken, OUS), A.M. Brænd (helsestasjonslege, Institutt for helse og samfunn, UiO), S. Bekkevold (farmasøyt, Vitusapotek Ski Stasjonskvartalet).

Gjennomlest av: Beint S. Bentsen og Astrid Rojahn, Barnesteneret, Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Revidert utgave desember 2016. Det kan siteres fra brosjyren dersom kilden oppgis.

(/256130/akutt-magesyke-diare-oppkast-hos-barn-fordypningsstoff-til-apotek-og-helsestasjon)