Søvn og små barn - fordypningsstoff til helsepersonell

Forekomst av søvnvansker

Det er oftest foreldrenes egen opplevelse som legges til grunn for om det foreligger søvnproblemer og det er først etter seks måneders alder vanlig å benevne barnets søvn som eventuelt søvnvansker. Ursin1 mener: ”Mer enn 30 minutters latenstid til innsovning om kvelden, eller oppvåkning to eller flere ganger om natten, regnes gjerne som et problem” (s. 139). Det tillegges at det er normalt at barn våkner om natten, men det blir et problem om de vekker foreldrene fordi de er avhengig av oppmerksomhet eller hjelp fra dem for å klare sovne igjen. I en studie med 2 581 svenske barn mellom 6 og 18 måneder opplevde 41 % av foreldrene at barnet hadde innsovningsproblemer, og 61 % av barna våknet om natten.2 I en norsk undersøkelse med 342 ettåringer hadde 40 % av foreldrene opplevd problemer med barnets søvn og 49 % av barna våknet minst en gang om natten.3

 Årsaker til søvnvansker

Årsaksforholdene til innsovnings- og oppvåkningsproblemer hos barn er multifaktorelle og representerer en kompleks kombinasjon av biologi, døgnrytme og nevrologisk utvikling som er påvirket av (men ikke skyldes) miljø- og atferd (som soveforhold og foreldres oppdragelsesstil).4 Det understreker likevel at søvnproblemer som definisjon alltid vil involvere elementer av lært atferd som er påvirkelig og dermed kan modifiseres gjennom atferdsstrategier.5 Andre hevder at søvn-problemer hos små barn er et kulturproblem. Barn har et medfødt behov for kontinuerlig kontakt med sin mor de første leveårene, men dette passer dårlig inn i vår kultur.6 Foreldre har et innebygget instinkt til å ville trøste barnet når det gråter, noe som bidrar til at de opprettholder søvnuvanene.6

Søvnproblemer kan også ha sin årsak i spesielle tilstander hos barnet. For eksempel kan det skyldes pustevansker under søvn, noe som forekommer hos 3–7 % av alle barn og er den vanligste årsaken til at forstørrede mandler og/eller polypper fjernes.7 Mer komplekse emosjonelle årsaker hos barnet kan også forekomme. En stor britisk studie viste at hyppige nattlige oppvåkninger hos femåringer kan skyldes følelsesmessige problemer, og det var økt forekomst av for eksempel magesmerter, hodepine og atferdsproblemer da disse barna var ti år.8 Hos barn med funksjons-hemninger dominerer forstyrrelser i døgnrytmen, spesielt ved mental retardasjon, ADHD og atferdsforstyrrelser.9

Konsekvenser av søvnvansker

Spedbarnsgråt og søvnproblemer synes å være to av de mest vanlige tilstandene foreldre søker råd om fra helsepersonell, opptil 21 % av britiske foreldre rapporterer å ha søkt hjelp for vedvarende spedbarnsgråt, mens nattoppvåkning er like vanlig problem når barnet blir litt eldre og representerer en stor utgift på helsebudsjettet.10. Det er økende dokumentasjon på at søvnforstyrrelser og/el søvnmangel har uheldige effekter på barns kognitive utvikling, oppmerksomhet og atferd, så vel som deres helse og generelle livskvalitet.4. Studier har også dokumentert sekundær effekt på foreldre og familiens fungering.4 Ikke minst kan søvnvansker påvirke samspillet mellom foreldre og barn negativt.3. Søvnmangel kan gjøre både voksne og barn utålmodige, ukonsentrerte, aggressive og uten initiativ og overskudd – i tillegg blir det gjerne vanskeligere å sove jo mer overtrett man er.3. Det synes også å finnes bevis for at søvn spiller en rolle i immunsystemet og hvordan dette reguleres.11. Når barnet er sykt for eksempel forkjølet vil det kunne påvirke søvnkvaliteten, og dermed kan det utvikle seg til en ond sirkel. Studier har vist at store søvnproblemer hos sped- og førskolebarn er assosiert med ekstrem tretthet og psykisk og fysisk uhelse hos, framfor alt, moren i familien.2

Risikofaktorer for søvnvansker

I en gjennomgang av studier av barn 1 – 5 år fant man at risikofaktorer var; at barnet hadde hatt kolikk, at det var første barnet og at barnet hadde et vanskelig temperament.12. Det er usikkerhet om prematuritet og lav fødselsvekt disponerer for søvnvansker, men dette kan påvirke at det oppstår problemer med søvn samtidig som økt oppmerksomhet fra mor er forbundet med opprettholdelse av disse.12. Spedbarn med foreldre som hadde kroppskontakt med dem mer enn 16 timer i døgnet (bar barnet og sov sammen), våknet og gråt hyppigere om natten ved tre og ti måneders alder enn andre barn.13. Studier viser at søvnproblemene ser ut til å opprettholdes videre i oppveksten, 40–80 % av dem med problemer i 15–48 måneders alder hadde fortsatt disse 2–3 år senere.12,4. I definisjonen av søvnvansker inkluderes: overdreven tretthet om dagen, problemer med å sovne eller uønskete fenomener som oppstår under søvn, som natteskrekk og søvngjengeri (parasomnier). 12,14.. Disse fenomenene provoseres av overtretthet og søvnmangel.1

Forebygging og behandling av søvnvansker

Studier viser at det er fokus på foreldrenes atferd, det vil si at de tidlig etablerer gode søvnvaner hos barnet, som best kan bidra til å forebygge søvnproblemer.4. Dette innebærer at de gjennomfører målrettede leggerutiner, utvikler faste sovetider og er bevisste på hvordan de får barnet til å sovne og hvilken respons de gir når barnet våkner om natten – nesten alle anbefalinger innebærer at barn skal legges ”søvnige, men våkne” for å hjelpe dem til å utvikle en selvstendig evne til å sovne for å bli i stand å sovne igjen uten foreldrehjelp når de våkner naturlig om natten 1, 4, 5, 6, 16.

Dokumentasjon for effekt og sikkerhet av alimemazin (Vallergan ®) når det brukes som sovemiddel er mangelfull og den utbredte bruken hos små barn er bekymringsfull.15. Når det gjelder hvilke behandling som er mest effektiv ved etablerte søvnvansker og har best langvarig effekt, viser en gjennomgang av studier at dette er atferdstiltak, såkalt ”extinction”.16. Dette medfører en del gråt og protester fra barnet og kan være vanskelig for foreldre å gjennomføre, noe som understreker betydningen av å forebygge søvnproblemer. Det er vist at ved intervensjon i form av spesiell søvnveiledning av helsesøster når barnet var syv måneder og hadde søvnproblemer, førte til positive helsegevinster for både mor og barn i forhold til kontrollgruppen som fikk vanlig oppfølging.17. En svensk studie viser at små barn ikke blir utrygge av å lære seg å sove alene hele natten - hvis foreldrene er motiverte for endring bidrar det tvert imot til at både store og små blir signifikant mer fornøyde etter at problemene er løst. 5, 18

Referanse

  1. Ursin, R. (1996): Søvn. En lærebok om søvnfysiologi og søvnsykdommer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
  2. Sundelin, C. & Thunstrøm, M. (1999): Sömnproblemer hos barn påverkar hela familjen. Läkartidningen nr. 47/1999; 5174-5175
  3. Misvær, N. (2006): Søvn. I: Misvær, N. & Oftedal, G. (red.): Håndbok for helsestasjoner 0 – 5 år. Oslo: Kommuneforlaget
  4. Mindell, J. A, Kuhn, B., Lewin, D. S, Meltzer, L. J. & Sadeh, A. (2006): Review of Behavioral treatment of bedtime problems and night wakings in infants and young children. SLEEP 2006; 29(10):1263-1276.
  5. Ferber, R. (1996): Childhood sleep disorders. Neurologic Clinics. 14(3):493-511, 1996 Aug.
  6. Eckerberg, B. (2002): Treatment of sleep problems in families with small children: Is written information enough? Acta Paediatrica 2002;91: 952-959
  7. Heier, M. S. & Wolland, A. M. (2005): Søvn og søvnforstyrrelser. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
  8. Sørensen, E. (2003): Søvn og utvikling hos barn og unge. Tidsskr Nor Lægefor 2003 (1); 123: 26-29
  9. Palm, L. & Hellsten, H. (1999): Sömnstörninger hos friska barn är ofta ett innlärt beteende. Läkartidningen nr. 47/1999: 5200-5206
  10. Morris, S., St James-Roberts, I. Sleep, J. & Gillham, P. (2001): Economic evaluation of strategies for managing crying and sleeping problems. Arch Dis Child 2001;84:15–19
  11. Bryant, PA, Trinder, J,. & Curtis N. (2004): Sick and tired: does sleep have a vital role in the immune system? Nat Rev Immunol 2004;4:457–67.
  12. Montgomery, P. & Dunne, D. (2006): Sleep disorders in children. BMJ Clinical Evidence
  13. St James-Roberts, I., Alvarez, M., Csipke, E., Abramsky, T., Goodwin, J. & Sorgenfrei, E. (2006): Infant crying and sleeping in London, Copenhagen, and when parents adopt a ‘proximal’ form of care. Pediatrics 117: e1146–e1155.
  14. Bjorvatn, B., Grønli, J & Pallesen, S. (2009). Parasomnier. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1892-4
  15. Slørdal, L. & Bramness, J. G. (2008): Er alimemazin et egnet søvnmiddel for barn? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2194-6
  16. Ramchadani, P., Wiggs, L., Webb, V. & Stores, A.G. (2000): A systematic review of treatments for settling problems and night waking in young children. BMJ no. 7229/2000. 209-213
  17. Hiscock, H., Bayer, J., Gold, L. Hampton, A. Ukoumunne, O.C. & Wake, M. (2007): Improving children’s sleep and maternal mental health: a cluster randomised trial. Arch. Dis. Child. 2007;92;952-958;
  18. Eckerberg, B. (2004): Treatment of sleep problems in families with small children: Effects and treatment on families’ well-being. Acta Paediatrica 2004; 93: 126-134

Fordypningsstoffet er utgitt av en tverrfaglig forfattergruppe og utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet i samråd med eksterne sakkyndige. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av brosjyrens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Forfattergruppe: N. Misvær (helsesøster, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, HiOA), H. Nordeng (farmasøyt, Farmasøytisk institutt, UiO), A.K. Brigtsen (barnelege, Barneklinikken, OUS), A.M. Brænd (helsestasjonslege, Institutt for helse og samfunn, UiO), S. Bekkevold (farmasøyt, Vitusapotek Ski Stasjonskvartalet).

Gjennomlest av: Professor B. Bjorvatn, Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB.

Revidert utgave juni, 2009. Det kan siteres fra brosjyren dersom kilden oppgis.

(/256144/sovn-og-sma-barn-fordypningsstoff-til-apotek-og-helsestasjon)