Dekontaminering av pasienter før de skal inn i sykehus/legevakt

Praktisk tilpasning av Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av CBRNE-hendelser med personskade (kap 2.11.2)

Dekontaminering skal skje så tidlig som mulig. Tidsfaktoren er svært viktig, og dekontaminering bør skje på skadested. Start alltid med avkledning (fjerner 90% av all forurensning).

Hvorfor trenger vi dekontaminering?:

Hensikten er todelt:

  1. Beskytte pasienten mot videre skade. Jo tidligere dekontaminering, jo bedre. Helst innen 10 minutter.
  2. Beskytte personell mot kontaminering av farlige stoffer. Vit likevel at dette sjelden får klinisk betydning, men viktige unntak finnes, for eksempel nerve/hudstridsmiddel, biologiske agens m.fl.

Informasjon fra skadestedet: Er pasienten godt nok dekontaminert?

Det må opprettes kontakt mellom akuttmottak/legevakt og ansvarlig for dekontaminering på skadestedet. Man kan da allerede før pasienten kommer til helseinstitusjon ha avgjort at pasienten IKKE skal dekontamineres ytterligere, men gå direkte til ordinær triage. Pasienten regnes da som ren.

  • Pasienter som ikke er dekontaminert før ankomst helseinstitusjon, må dekontamineres før de tas inn i ordinær del av legevakt eller sykehus.
  • Ved massetilstrømning/katastrofer bør man gjøre dekontamineringstriage før triage, se under.

Hvordan planlegge for dekontaminering ved helseinstitusjon?

  • Beslutning om dekontaminering (ja/nei) tas av ansvarlig lege ved legevakt eller akuttmottak, som må avgjøre om det er indikasjon
  • Informasjon om agens må innhentes om mulig dersom man er usikker på om det er indikasjon

Tommelfingerregler for å vurdere om dekontaminering er nødvendig:

  • C-hendelser: symptomer er nok til å beslutte rens, selv om agens er ukjent. Rene gasshendelser uten kontaminering av hud/klær trenger sjelden dekontaminering.
  • B-hendelser: kontakt med sporedannende bakterier (f.eks. anthrax), eller spesielle ikke-sporedannende bakterier (f.eks. pest) krever dekontaminering. Ellers kan det være aktuelt ved virus i organisk smittemateriale (f.eks. oppkast).
  • RN-hendelser: bruk av doseratemåler, alternativt alarm på persondosimeter, kan avgjøre behov for dekontaminering. Alternativt info fra skadested.

Dekontamineringstriage-team

Dette kan organiseres slik: 2-3 personer inngår i dekontamineringstriage-team, og skal prioriteres ved påkledning slik at de kommer tidlig ut for å møte pasientene. Står ute på plassen i uren sone. Eksempel på dekontamineringstriage-team ved stort sykehus: 1 anestesilege, 1 medisinsk lege, 1 sykepleier fra akuttmottak. Eksempel ved legevakt: 1 sykepleier og 1 lege.

Hovedprinsipp: Hver pasient vurderes, og man tar stilling til om det er indikasjon for dekontaminering eller ikke: Er vedkommende forurenset? Tåler han/hun standard dekontaminering, eller må vi velge minimumsdekontaminering? Pasientene sorteres i 3 kategorier:

  1. Kritisk syk (minimumsdekontaminering)
  2. Standard dekontaminering
  3. Ikke kontaminert, skal ikke dekontamineres

Utførelse av dekontaminering

På plassen foran akuttmottaket/legevakten (eller annet forhåndsdefinert sted):

  • Dekontaminering skjer i friluft (hvis det ikke finnes spesialbygde lokaler for dette).
  • Det opprettes REN og UREN sone.
  • Personell som skal jobbe i uren sone kler seg i CBRNE vernedrakt (drakt, maske og filter).
  • Draktpåkledning kontrolleres før man går i uren sone.
  • Dekontamineringsenhet settes opp etter forhåndsdefinert plan.
  • Husk: Oppegående pasienter/eksponerte kan dusje selv etter instruksjon og får utstyr (håndklær etc) fra personell i ren sone.
  1. Dekontaminering av kritisk syk pasient: 
    1. Med dette menes fjerning av klær, sko og ev. langt hår/skjegg. Ikke ta klær over hodet. Hvis mulig, gjøres rask avspyling. Unntak er nerve/hudstridsmiddel, som i tillegg må mekanisk renses fra huden (bruk vann og bomullsklut).
  2. Standard dekontaminering/dekontaminering av ikke-kritisk syk pasient:
  • Fjern klær og sko. Ikke dra over hodet, klipp med saks. Pasienter som er oppegående kan dusje selv, og får instruksjon i dette. ALLE FJERNER KLÆR OG SKO FØR DUSJ.
  • Skyll av kroppsoverflaten. Påfør flytende såpe og vask først de mest forurensede hudområdene med vann og bomullsklut (mekanisk hudvask). Vask deretter øvrige kroppsoverflater systematisk, en side av gangen.
    • Ved pasienter som skal dekontamineres i seng: Identifiser forurensede kroppsområder (hud og hår). Beskytt pasientens øyne og åndedrett hvis det er forurensning i hode/ansiktsregionen. Dusjes deretter i egen dusjseng.
    • Ved hud/nervestridsmiddel: bruk engangsklut/håndkle til absorbsjon før skylling.
    • Ved mistanke om organisk smittemateriale (blod, oppkast, avføring, urin etc.) fra pasient med alvorlig smittsom sykdom: mekanisk vask (vann og bomullsklut) + huddesinfeksjon.
  • Avslutt med systematisk skylling av hele kroppen.
  • Flytt pasienten til ren sone for rene klær/pledd og ev. ren seng.

Triage i ren sone

Uansett om pasienten har gjennomgått minimumsdekotaminering eller standard dekontamiering: Pasienten regnes nå som ren og triage (hastegradsvurdering) gjøres på vanlig måte. Personell kan følge ordinære rutiner for smittevern etc.

Spesielle momenter:

  1. Øyeskylling: igangsettes så raskt som mulig hvis mistanke om øyekontaminering. Fysiologisk saltvann gir minst ubehag, men alt rent vann kan benyttes. Alle stoffer: minst 20 minuttter. Dersom etsende kjemisk stoff: fortsett helt til øyelege har vurdert skaden.
  2. Nese-rens: «snyting». Etter øyeskylling ved mistanke om organisk smittemateriale. Gjentas flere ganger, papir kastes som smitteavfall.
  3. Munnskylling: ved mistanke om C- eller B-agens i munnhulen. Spytt først ut så mye som mulig, deretter skyll munnen med vann uten å svelge og spytt ut - gjentatte ganger.

Dekontaminerng av personell i uren sone

Når personell skal ut av skitten sone, skal de først skylles av og vaskes med såpe med drakten på. Deretter klippes drakten mens personen står nært grensen til ren sone. Drakten og vernemasken legges igjen i skitten sone, og pakkes deretter i merket sekk. En person i CBRNE-beskyttelsesdrakt skal være maksimalt 1 time i drakt før bytte. Tidspunkt for når man skal ut av drakten («UT-TID») skrives på ryggen av drakten før man går ut i uren sone.

Hvis CBRNE-forurensning først oppdages ETTER innleggelse:

Personell bør som minimum ta på munnbind, hansker og smittefrakk. Erstattes av personell i vernedrakt så fort som mulig. Deretter: Start med avkledning av pasient.

  • C-agens: punktrensing av eventuelle sår og vask av kroppsoverflater og hår etter behov.
  • B-agens: Behandlere utfører hånddesinfeksjon på seg selv, tar på FFP3 åndedrettsvern umiddelbart. Erstattes av personell i vernedrakt før man vasker pasientens kropp og hår etter behov.
  • RN-agens: Gå lenger unna mens du vurderer situasjonen. Ta på bekledning som over. Bruk doseratemåler, og ved forhøyede nivåer skal kroppsoverflate/hår vaskes og punktrensing av ev sår utføres. Gjør så nye målinger.

For alle: Eksponert personell kler av seg, dusjer med såpe/vann og tar på rene klær. Ved RN-agens gjøres i tillegg kontrollmåling av personell med doseratemåler etter dekontaminering.

Når vi oppdager at en pasient er kontaminert, eller ikke godt nok dekontaminert, må 1-2 personer får ansvar for å rydde og desinfisere rundt pasienten. Da reduseres faren for videre kontaminering av nærområdene og personell.

(/cbrne-medisin/prosedyrer-fulltekst/dekontaminering-av-pasienter-for-de-skal-inn-i-sykehus-legevakt)