Diabetes i sykehjem – diagnostikk

Utgitt av:
Bergen kommune og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Sykepleier i alders- og sykehjem, men dokumentet vil også være av verdi for andre helsearbeidere.

Pasienter prosedyren gjelder for:
Eldre med diabetes på alders- og sykehjem

Andre prosedyrer i serien:

Hensikt og omfang

Fagprosedyren har som formål å sikre eldre med diabetes på alders- og sykehjem god diagnostikk, behandling og oppfølging.

Fremgangsmåte

Vedlegg

Klinikk

Et lett forhøyet blodsukker gir vanligvis ingen symptomer. Blodsukker over 10–14mmol/l gir gjerne økt tørste og vannlating, vekttap, tretthet, depresjon, forvirring, nedsatt syn, urininkontinens, gjentatte soppinfeksjoner og hudutslett ( 2, s.75 ). Svært høye blodsukker kan medføre dehydrering og bevissthetsreduksjon. De mest alvorlige tilstandene forbundet med hyperglykemi er hyperosmolært koma («sukkersjokk») ved type 2 diabetes og ketoacidose
(syreforgiftning) ved type 1 diabetes ( 1, s.87-90 ).

  • Klassiske langtidskomplikasjoner ved diabetes er:
  • nefropati (nyreskade)
  • retinopati (skade på øyenbunnen)
  • ulike former for nevropati (nerveskade)
  • atherosclerose (åreforkalkning) og diabetes fotproblemer

 ( 1, s.99-109 )

Diabetes øker risikoen for osteoporose (beinskjørhet), fall og ulike infeksjoner ( 3 ).

De som har diabetes er mer utsatt for de klassiske geriatriske syndromene demens, depresjon, fall og beinbrudd, inkontinens, smerter og polyfarmasi. Både hypo- og hyperglykemi kan forårsake eller forverre delirium (forvirringstilstand) ( 3 ).

Diagnostikk

Det er selvsagt viktig å vite om beboere på sykehjem har diabetes. For å finne uoppdaget diabetes mener vi at blodsukkeret bør måles ved innleggelse i sykehjem, på årskontrollene og dersom beboerne får plager som man kan se ved diabetes.

Terskelen for å måle blodsukker bør være lav. Diabetes foreligger når 2 fastende blodsukker er over 7,0mmol/l
eller 2 tilfeldige blodsukker er over 11,0mmol/l ( 1, s.28-30 ). Det vil også være nyttig å måle blodsukkeret 1–2 timer etter måltid, men standard glukosebelastning vil sjelden være aktuelt å gjøre i sykehjemspopulasjonen. HbA1c (langtidsblodsukker) reflekterer gjennomsnittlig blodsukker siste 6–8 uker.

På diagnosetidspunktet sier HbA1c noe om hvor alvorlig pasientens diabetes er. Senere brukes HbA1c som et mål på hvor god behandlingen er. Insulin C-peptid sier noe om hvor mye insulin pasienten produserer selv. Høy insulin C-peptid tyder på insulinresistens og samtidig god egenproduksjon av insulin. Svært lav insulin C-peptid og positive antistoffmålinger ( anti-GAD og anti-IA2 ) passer med type 1 diabetes/LADA ( 1, s.32 ).

De nevnte analysene trenger man ikke å ta på alle, men de kan være viktige der man er i tvil om valg av behandling.

Oppdateringer

Siste litteratursøk . (utgått)

Prosedyren er oppdatert. Det avventes ferdigstillelse av nasjonal retningslinje før oppdateringen blir publisert.

Definisjoner

  • Acarbose – Medisin som senker nedbrytningen av karbohydrat i
    tarmen.
  • ACE-hemmer / AII-antagonist – Blodtrykkssenkende medisin.
  • Angioplastikk – Operasjon for å åpne opp tette blodårer.
  • Anti-GAD og anti-IA – Antistoff i blodet ved type 1 diabetes.
  • Antihypertensiva – Blodtrykksmedisin.
  • c-peptid – Del av insulinmolekylet. Mål for egenproduksjon av
    insulin.
  • DPP-4-hemmere – Medisin (tabletter) som øker insulinfrisettingen under og
    etter måltid.
  • Dyslipidemi – Forstyrrelse i fettstoffskiftet.
  • eGFR – Et mål på nyrefunksjonen.
  • Glibenclamid – Medisin som stimulerer egenproduksjonen av insulin.
  • Glinider – Medisin som øker insulinproduksjonen under og etter måltid.
  • Glitazon – Medisin son øker insulinfølsomheten i kroppen.
  • GLP-1 agonist – Medisin (subcutan injeksjon) som reduserer appetitten,
    senker tømningen av magesekken og øker insulinfrisettingen under og etter måltid.
  • HbA1c – Prosent hemoglobin A som er bundet med glukose;
    prosentverdien gir et uttrykk for gjennomsnittlig blodglukosenivå de siste 6–8 ukene.
  • Insulinanalog – Insulinmolekyl som er forandret for å få spesielle farmakokinetiske egenskaper.
  • Katabolisme – Prosess der vev/celler brytes ned.
  • Komorbiditet – Andre sykdommer som pasienten har.
  • Makrovaskulære komplikasjoner – Senskader/komplikasjoner i kroppens store arterier i hjerte, hjerne og perifere blodkar.
  • Makula – Området i netthinnen der skarpsynet er lokalisert
  • Mikroalbuminuri – Liten mengde albumin i urinen. Tegn på begynnende
    nyreskade.
  • NPH-insulin – Middels langsomtvirkende insulin.
  • Periodontiet – Tennenes feste i kjeven.
  • Polyfarmasi – Bruk av mange medikamenter samtidig i behandlingen.
  • Postprandial – Etter måltid.
  • Sulfonylurea – Medisin som øker insulinproduksjonen.
  • Urin-albumin/kreatinin-ratio – Mål for utskillelse av proteinet albumin i urinen. Forhøyet verdi er uttrykk for (glomerulær) nyreskade.

Referanser

  1. Helsedirektoratet: Diabetes - Forebygging, diagnostikk og behandling. Nasjonale kliniske retningslinjer Redaktør: Claudi T; 2009.
  2. Skafjell A, Graue M: Diabetes forebygging, oppfølging og behandling: Akribe forlag; 2011.
  3. Brown AF, Mangione CM, Saliba D, Sarkisian CA: Guidelines for improving the care of the older person with diabetes mellitus. J Am Geriatr Soc 2003, 51(5 Suppl Guidelines):S265-280.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Bergen kommune og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland

Godkjent av:Kvalitetsutvalget i Bergen kommune.

Forfatter(e):
Geir Hølleland og Kari Sunnevåg.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/diabetes-i-sykehjem-diagnostikk)