Diabetes i sykehjem – injeksjoner og blodsukkermåling

Utgitt av:
Bergen kommune og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Sykepleier i alders- og sykehjem, men dokumentet vil også være av verdi for andre helsearbeidere.

Pasienter prosedyren gjelder for:
Eldre med diabetes på alders- og sykehjem

Andre prosedyrer i serien:

Hensikt og omfang

Fagprosedyren har som formål å sikre eldre med diabetes på alders- og sykehjem god diagnostikk, behandling og oppfølging.

Fremgangsmåte

Vedlegg

Injeksjonsteknikk

God injeksjonsteknikk er viktig for å sikre så stabil og reproduserbar absorpsjon av insulin som mulig. Ved riktig injeksjonsteknikk oppnår man ( 1, s.46-47 ):

  • at insulinet settes subkutant, ikke intramuskulært; intramuskulær injeksjon fører til raskere absorpsjon og større dag til dag-variasjon enn subkutan injeksjon
  • å forebygge infiltrater (lipodystrofi = forandringer i fettvevet på grunn av insulininjeksjoner); dersom insulinet settes i et infiltrat blir absorpsjonen påvirket – dette kan medføre uforklarlige variasjoner i blodglukose
  • at en får riktig dose insulin; spesielt viktig er det ved middels langsomtvirkende insulin (blakket/uklart). Dersom nålen blir stående på pennen mellom hver injeksjon, kan nålen tettes eller det kan oppstå en lekkasje av insulin. Størrelsen på lekkasjen påvirkes både av luft i ampullen og temperatur. Dette kan igjen påvirke blandingsforholdet av insulin/væske som er igjen i ampullen. Insulin finnes både i ferdigfylte engangspenner og i flergangspenner der insulinampullen må skiftes.

Insulininjeksjoner

  1. Blakket/uklar insulin må blandes før injeksjonen: Vipp pennen minst 10–20 ganger (ikke rist) til blandingen fremstår som melkehvit. Ved første gangs bruk av ny penn/ny ampulle; rull pennen horisontalt mellom hendene ti ganger, vipp den deretter opp og ned minst ti ganger inntil blandingen framstår som melkehvit ( 1, s.47-48 )
  2. Sett på ny nål: Anbefalt til både normal- og overvektige er 5 eller 6 mm nål uten løftet hudfold, evt. 8 mm nål med løftet hudfold
  3. Få ut eventuelle luftbobler: Hold sprøyten med nålen opp; små mengder luft er helt ufarlig, men kan påvirke insulinmengden som injiseres, spesielt dersom en bruker små mengder insulin – sjekk om det kommer insulin gjennom nålen
  4. Still inn aktuell insulindose: Sjekk dosen
  5. Velg riktig anatomisk område svarende til insulinet som skal injiseres
    • hurtig- og ekstrahurtigvirkende insulin injiseres subkutant på abdomen
    • langsomt- og middels langsomtvirkende insulin injiseres subkutant på forsiden av låret; alternativt kan hoften benyttes
    • vanligvis injiseres blandingsinsulin på abdomen om morgenen og låret om kvelden
  6. Varier injeksjonssted
    • injeksjonen bør foretas minst 3 cm fra siste injeksjonssted
    • ved løftet hudfold bruk tommel-, peke- og langfinger. Hold hudfolden løftet under hele injeksjonen, ikke legg trykk på pennen ved injeksjonen og vent i 10 sekunder før nålen trekkes ut og grepet slippes
  7. Fjern nålen og kast den i dertil egnet beholder

Blodsukkermåling – råd

  1. Ha rene hender (pasient og pleier) (1, s.45)
  2. Stikk i sidene på fingertuppene (mindre følsomhet der)
  3. Benytt stor nok bloddråpe; se informasjon om aktuelle blodglukosemåleapparat
  4. Kode/kalibrer apparatet i henhold til strimlene som benyttes (om nødvendig)
  5. Sjekk holdbarhetsdato på strimlene, spesielt holdbarhet etter at boksen er åpnet

Noklus sin hjemmeside finnes mer informasjon om ”Diabetes egenmålinger”. Siden inneholder også en oversikt med spesifikasjoner over blodglukosemåleapparat som er godkjent til bruk i Norge.

Oppdateringer

Siste litteratursøk . (utgått)

Prosedyren er oppdatert. Det avventes ferdigstillelse av nasjonal retningslinje før oppdateringen blir publisert.

Definisjoner

  • Acarbose – Medisin som senker nedbrytningen av karbohydrat i
    tarmen.
  • ACE-hemmer / AII-antagonist – Blodtrykkssenkende medisin.
  • Angioplastikk – Operasjon for å åpne opp tette blodårer.
  • Anti-GAD og anti-IA – Antistoff i blodet ved type 1 diabetes.
  • Antihypertensiva – Blodtrykksmedisin.
  • c-peptid – Del av insulinmolekylet. Mål for egenproduksjon av
    insulin.
  • DPP-4-hemmere – Medisin (tabletter) som øker insulinfrisettingen under og
    etter måltid.
  • Dyslipidemi – Forstyrrelse i fettstoffskiftet.
  • eGFR – Et mål på nyrefunksjonen.
  • Glibenclamid – Medisin som stimulerer egenproduksjonen av insulin.
  • Glinider – Medisin som øker insulinproduksjonen under og etter måltid.
  • Glitazon – Medisin son øker insulinfølsomheten i kroppen.
  • GLP-1 agonist – Medisin (subcutan injeksjon) som reduserer appetitten,
    senker tømningen av magesekken og øker insulinfrisettingen under og etter måltid.
  • HbA1c – Prosent hemoglobin A som er bundet med glukose;
    prosentverdien gir et uttrykk for gjennomsnittlig blodglukosenivå de siste 6–8 ukene.
  • Insulinanalog – Insulinmolekyl som er forandret for å få spesielle farmakokinetiske egenskaper.
  • Katabolisme – Prosess der vev/celler brytes ned.
  • Komorbiditet – Andre sykdommer som pasienten har.
  • Makrovaskulære komplikasjoner – Senskader/komplikasjoner i kroppens store arterier i hjerte, hjerne og perifere blodkar.
  • Makula – Området i netthinnen der skarpsynet er lokalisert
  • Mikroalbuminuri – Liten mengde albumin i urinen. Tegn på begynnende
    nyreskade.
  • NPH-insulin – Middels langsomtvirkende insulin.
  • Periodontiet – Tennenes feste i kjeven.
  • Polyfarmasi – Bruk av mange medikamenter samtidig i behandlingen.
  • Postprandial – Etter måltid.
  • Sulfonylurea – Medisin som øker insulinproduksjonen.
  • Urin-albumin/kreatinin-ratio – Mål for utskillelse av proteinet albumin i urinen. Forhøyet verdi er uttrykk for (glomerulær) nyreskade.

Referanser

  1. Helsedirektoratet: Diabetes - Forebygging, diagnostikk og behandling. Nasjonale kliniske retningslinjer Redaktør: Claudi T; 2009.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Bergen kommune og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland

Godkjent av:Kvalitetsutvalget i Bergen kommune.

Forfatter(e):
Geir Hølleland og Kari Sunnevåg.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/diabetes-i-sykehjem-injeksjoner-og-blodsukkermaling)